Når regjeringen presterer selvmål på løpende bånd, må det være lov å spørre om Erna Solberg har sovet i timen. Forslaget om et nasjonalt tiggeforbud er så pass ubehjelpelig og frekt at det kommer til å bli flatbanket i opinionen.

Et forbud mot tigging har stått på den politiske dagsorden i flere år. Høyre og Frp vil innføre det fordi de mener det er det eneste som kan stoppe den organiserte tiggingen som er knyttet til menneskehandel. Sp har sans for dette argumentet og har programfestet at de vil ha et nasjonalt tiggeforbud. I dag er det opp til kommunene å vedta regler for å få kontroll med tiggingen.

Nå er et forslag fra Justisdepartementet sendt på høring. Det er blitt møtt med storm, moralsk indignasjon og tidels latterliggjøring. Regjeringen vil ikke bare forby tigging. De vil også gjør det ulovlig å hjelpe tiggere. «Ulovlig på gi en tigger et teppe», er oppslaget på første side i Dagsavisen i dag. NRK hadde i går flere reportasjer om forbudet mot å hjelpe. Regjeringens forslag blir betegnet som hjerterått. KrFs justispolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, bruker ordet «absurd» i Klassekampen i dag.

«Å be andre om hjelp er den siste utvei i ytringsfriheten. Jeg frykter at norske rusmisbrukere og bostedsløse må finner andre virkemidler som kriminalitet og prostitusjon for å få inntekter, sier Ropstad. Han mener soningskøene er for lange og at vi ikke har plass til tiggere i fengsel.

Iselin Nybø (V) mener regjeringens forslag om å straffe medvirkning til tigging i realiteten er å kriminalisere grunnleggende medmenneskelighet.

Fungerende leder ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI), Kristin Høgdahl, og advokat Jon Wessel-Aas, styremedlem i Den internasjonale juristkommisjonen, sier til Dagsavisen at regjeringens forslag er problematisk i forhold til ytringsfrihet og grunnlovens bestemmelser om diskriminering. Internasjonale forpliktelser forbyr et land å kriminaliser noen som ikke volder skade.

Bøter og fengsel

Regjeringen legger opp til at tiggere som bryter forbudet skal idømmes bøter. Men det er jo penger de mangler. Så det må nok bli fengsel. Soningskøene er lange for tiden, og mange tiggere er sesongarbeidere. Ser regjeringen for seg at de skal kalles tilbake til landet for å sone?

Ellers er det nok en del tiggere som ikke tar skrekken av et fengselsopphold. Det kan være mer behagelig å oppholde seg innenfor murene i januarkulda enn på gata.

At det skulle være behov for et eget forbud mot tigging for å slå ned på menneskehandel, tror ikke departementet på. I alle fall skiver de i høringsnotatet at «den gjeldende bestemmelsen om menneskehandel i straffeloven er tilstrekkelig og at det derfor ikke er behov for ytterligere lovendringer knyttet til dette».

Det er altså høyst alminnelig tigging regjeringen vil ha slutt på. De vil ikke se flere pappkrus uansett om det er rumenere eller nordmenn som sitter ved dem.

Men innsamling av «nytelsesgaver i forbindelse med julehøytid, Halloween og lignende» blir ikke forbudt. Regjeringen tenker nå på alt. De vil tydeligvis ikke ha barna på nakken fordi det ikke er lov å ringe på til folk og be om godteri.

Dette blir en ny tapersak for regjeringen. Den er allerede vinklet i mediene som et nytt eksempel på at regjeringen ikke bryr seg om de fattigste, men er mer opptatt av at «de rike skal slippe å se og høre noen som ber om penger». Dette vil bli utlagt som en lov for å sikre besteborgerlighetenes interesser. «Typisk Høyre og Frp», slik vil omkvedet lyde i sosial medier.

Snart kommer Frps nestleder Per Sandberg på banen for å rase mot medier og opposisjonen for at de misforstår og fordreier regjeringens politikk. Forslaget fra regjeringen er egentlig meget bra, vil han argumentere med, slik han gjorde i høst da det var regjeringens budsjett som fikk stormkastene mot seg.

Saken er tapt

Regjeringen har alt tapt saken. Kjersti Toppe (Sp) kjenner alt de vinden som blåser, og forstår at regjeringen går på en ny smell i opinionen. Hun vil frikoble seg fra Frp og Høyre med en gang. «Regjeringens forslag er uakseptabelt», konkluderer hun i Klassekampen og lover omkamp i eget parti. Den kampen kommer hun til å vinne. Partiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge, som tidligere har gitt støtte til et tiggeforbud, er alt på vikende front. Hun krever økte bevilgninger til sosiale tiltak, mer til EØS-tiltak i Romania og støtte til humanitære tiltak her i landet, som for eksempel steder hvor en kan overnatte, dusje og vaske klær.

Men den salgs hjelpetiltak skal jo forbys. Det skal ikke være tiggere i landet lenger. Det har regjeringen bestemt. Vips, og de er borte. De tiggerne Klinge vil hjelpe, eksisterer ikke mer. Det er faktisk en mulighet for at regjeringen, med all sin rasjonalitet, indignasjon og styringsiver, tror de kan løse sosiale problemer med forbud, bøter og fengsel. I så fall befinner de seg i en verden de andre partiene ikke vil stige inn i, fordi den verden regjeringen vil regulere er enn annen enn den faktiske virkeligheten. Jenny Klinge vil snart oppdage det.