Da Erna Solberg før helgen summerte opp det siste halvåret i norsk politikk, ga hun inntrykk av å være såre fornøyd med situasjonen og pekte på alt regjeringen hadde fått til. Hun mener hun er i rute og ser med optimisme på høstens utfordringer. Hvis hun tar inn over seg det som er på gang i rundt om i kommune-Norge, bør hun dempe optimismen sin.

En ting er uroen i mange kommuner knyttet til at de må vurdere å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har gjort det klart at han er rede til å bruke tvang mot de kommunene som motsetter seg endringer det er bred enighet om i det aktuelle området. Sanner legger også opp til at fylkesmannen skal godkjenne større låneopptak og leieavtaler i påvente av at kommunereformen skal komme på plass. Han vil forhindre at nye investeringer gjør sammenslåingsprosesser vanskeligere. Saken er nå ute til høring, og det strømmer på med protester. Blant de som har protestert, skriver Klassekampen i dag, er Stavanger kommune der Christina Sagen Helgø, som hører til Høyre, er ordfører. Denne typen overstyring skaper sur stemning i kommunene, og det er uvisst om de har flertall i Stortinget. Ap har gitt beskjed om at de ikke er med på et slikt opplegg.

To milliarder i minus

Det som gir størst grunn til bekymring er den økonomiske utviklingen i norske kommuner. Kommunal Rapport skriver at budsjettene sprekker i to av tre storkommuner. 43 kommuner ligger an til å mangle to milliarder kroner sammenlignet med det budsjettet som er vedtatt. Nå må det kuttes i tjenestetilbudet. Statistisk sentralbyrå mener det ligger an til at kommunene får en samlet budsjettsprekk på 2,8 milliarder kroner. Det er først og fremst skatteinntektene som svikter.

Den negative trenden vi ser i år vil etter alle solemerker fortsette inn i neste år. For at kommunene skal klare å opprettholde dagens tjenestetilbud innen for eksempel helse og skole, må bevilgningene over statsbudsjettet økes. Det betyr mindre rom for skattelettelser, som regjeringen har gitt løfter om, eller drastiske kutt på andre områder. Det er duket for harde tak innad i regjeringen og i Stortinget før det blir flertall for neste års budsjett.

Da Erna Solberg var kommunalminister i Kjell Magne Bondeviks regjering, fikk hun tilnavnet «Jern-Erna». Hun utmerket seg ved bryskt å avvise klager fra kommuner over for lave bevilgninger, og ba kommunene effektivisere ved å sette bort tjenester eller finne nye måter å løse oppgavene på. Sanner vil neppe opptre på samme måte. Det har skjedd en effektivisering i kommunesektoren. Det er ikke enkle løsninger en kan gripe til for å redusere kostnadene. Det kan de mange Høyre-ordførerne fortelle Sanner om han spør. Det må skje kutt i investeringer, vedlikehold og tjenester dersom bevilgningene ikke strekker til. Det er dette som er i ferd med å skje. Det er et dårlig utgangspunkt for Høyre framfor neste års kommunevalg.

Jan Tore Sanner bør ikke gjøre seg forhåpninger om at det er mye å spare på at kommuner slår deg sammen. Det er det kanskje på sikt, men på kort sikt fører slike endringer til økte kostnader. Selv om regjeringen lover økt støtte til kommuner som vil slå seg sammen, er det slett ikke sikkert det dekker de økte kostnadene på kort sikt.

Kommunereformen betyr først og fremst bedre tjenester og at kommunen vil stå bedre rustet til å møte de økende behovene med økt kompetanse og rasjonell drift.