OL-søknad med nødbrems

Hvis det er realistisk at Norge kan tvinge IOC til å lage et OL de ikke ønsker seg, kan det gi mening å arrangere OL i Oslo i 2022. Det er høyst tvilsomt om Norge kan diktere IOC hva slags OL de skal invitere til.

Oslo har søkt om OL i 2022 på de premisser som Den internasjonale komité (IOC) har lagt til grunn. Der er det IOC som fastsetter det endelige øvelsesprogrammet og legger en rekke premisser som medfører kostnader for arrangørbyen. IOC forlanger i tillegg skattefritak.

Den ene etter den andre av de byene som opprinnelig søkte, har trukket sitt kandidatur. Oslo, Beijing og Kina står igjen. En viktig grunn til at byene har trukket seg, er at arrangementet er blitt for dyrt. Folk fest vil ikke bruke titalls milliarder på et OL. OL er blitt en politisk tapersak både her og der.

Hva OL vil koste, er ikke godt å si. Budsjettene sprekker alltid, uansett hva som blir sagt på forhånd. Vi må regne med at OL vil koste mellom 30-40 milliarder, selv etter at Oslo legger opp til å spre øvelsene til flere byer på Østlandet for å få redusert kostnadene.

Tidligere statsminister Kåre Willoch har advart regjeringen mot å gi en garanti til OL i Oslo i 2022. I dag sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til Aftenposten at vi bør arrangere OL hvis vi får gjøre det på vår måte.

Han mener IOC må betale skatt, akseptere et lav-kostnads OL og gi klar beskjed om at vi ikke vil stille med dyre biler og hoteller til idrettstoppene. Her skal det ikke være overdådig luksus i det hele tatt.

Menneskerettighetene

Bondevik vil endatil utvide perspektivet for hva OL skal handle om.

– OL har til en viss grad tatt opp i seg temaer som fred og forsoning. Et OL i Norge kan være en unik mulighet til profilere menneskerettigheter, til å flombelyse de universelle menneskerettighetene. Det kan gjøres gjennom arrangementer, konferanser og annet på en slik måte at verden i etterkant husker og snakker om Oslo-OL og menneskerettigheter i samme åndedrag. Vi greide det med miljø i 1994. Vi kan greie det med menneskerettigheter denne gang, sier Bondevik som nå er leder for Oslosentret for fred og menneskerettigheter.

Men er det realistisk at IOC vil invitere russere og kinesere til Oslo til et OL som står i menneskerettighetenes tegn? Det spørs om det ikke er mer drøm enn virkelighet.

Høyres stortingsgruppe skal ta stilling til OL-søknaden denne uken. De bør si nei til en statsgaranti på 35 milliarder knyttet til den søknaden som er sendt. Hvis Høyre ikke er avvisende til å bruke 35 milliarder på OL, må de be IOC klargjøre premissene før de tar endelig stilling til saken. De må få aksept for at IOC vil betale skatt som alle andre, at øvelsesprogrammet skal vedtas nå og at Oslo har rett til å si nei til kostnader de mener ikke kan forsvarers. Det er altså Oslo, ikke IOC som skal han budsjettansvaret.

Klassekampen skriver i dag at opposisjonen kan komme til å godta at det søkes med nødbrems.  Ap og KrF varsler at de vil legge inn egne krav til IOC dersom staten skal garantere for utgiftene til OL i Oslo i 2022. Dette er å lure seg selv. Bordet fanger. Når Stortinget gir en bevilgning eller garanti, skal premissene være klare. IOC må avklare. Deretter kan Stortinget ta stilling.

Vi tror ikke noe på at IOC vil godta de betingelsene opposisjonen vil stille. Det vil jo være en merkelig saksbehandling IOC legger opp til om premissene for å søke endrer seg i prosessen. IOC er imidlertid under press. OL-ilden kan komme til å slukne dersom det ikke lenger er noen land der menneskerettighetene tas på alvor, som vil arrangere OL.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *