I dag gir Scheel-utvalget Erna Solberg og Siv Jensen det de absolutt ikke ville ha. Det blir årevis med skattetrøbbel fremover.

De rødgrønne senket selskapsskatten med en prosent og satte ned Scheel-utvalget. Det lå i kortene at de ville foreslå en ytterligere reduksjon av selskapsskatten og at de også ville se på formuesskatten. Skatt på bolig og formue hører sammen. Til og med Trond Giske og Roar Flåthen tok til orde for redusert formuesskatt og økt skatt på dyre boliger i forrige stortingsperiode. Da fikk Giske beskjed fra Jens Stoltenberg om at det ikke var aktuell politikk utover det at en ville vurdere innslagspunktet for formuesskatten. Det ble stadig færre under de rødgrønne som betalte formuesskatt.  Ap startet også forsiktig forberedelsene til økt skatt på bolig. Vi fikk et nytt og forbedret rapporteringssystem og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Økt skatt på eiendom har lagt i luften lenge. Men Høyre og Frp har skutt ned slike ideer med en gang.

Les også: Huseierne: – Dette kommer til å bli en svart dag

Siv Jensen sørget for å endre Scheel-utvalgets mandat slik at de i større grad også kunne trekke inn personbeskatningen. Med det hadde hun håpet på å skaffe seg argumenter for ytterligere skattelette. Jensen sa til Klassekampen i går at ingen måtte tro det var slutt på skattelettelsene.

Når Scheelutvalget legger fram rapporten sin i dag, forventer en at de går inn for å senke selskapskatten til 20 prosent. Den alminnelige skatteprosenten for privatpersoner vil følge etter. Det betyr 80 milliarder i reduserte inntekter til staten. Dette vil en kompensere med å øke skatten på eiendom, øke formuesskatten, redusere rentefradrag og beskatte leieinntekter.

Landets økonomer er nærmest enige i at bolig bør besattes hardere. Men Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten er alt ute i Dagens Næringsliv og sier at økt boligskatt og økt formuesskatt er i strid med deres politikk. Han har ikke fått en annen plate han kan spille.

Kraftig juling

Velgerne har gitt regjeringen kraftig juling for det budsjettet de vil styre landet ut fra. Erna Solberg og Siv Jensen argumenterer med at redusert formuesskatt vil skape vekst i næringslivet og nye arbeidsplasser. De mangler støtte fra egne fagfolk i departementet og fra økonomer flest at det vil ha slike virkninger. Nå må de gå i duell med fagfolkene i Scheel-utvalget.

Den største utfordringen for regjeringen er å finne et kunnskapsgrunnlag for den skattepolitikken de vil føre. Regjeringens skattepolitikk er en interessekamp. Faglig sett baserer de seg på synsing. Siv Jensen, Erna Solberg og Svein Flåtten bringer til torgs gårsdagens argumenter. I høykostlandet Norge er det ikke gitt at en reduksjon i formuesskatten fører til noe som helst positivt for næringslivet med unntak av bedrifter i en oppstartsfase. Lavere bedriftsbeskatning vil være et mer treffsikkert virkemiddel. Derfor forsøkte KrF fortvilet i høst og få regjeringen med på å se formuesskatt og selskapsskatt i sammenheng.

Det skal bli interessant å se om NHO vil være i stand til å legge seg i noen annet enn i «både i pose og sekk-modus» i møte med Scheel-utvalget. NHO vil ha både lavere selskapsskatt og fjerne formuesskatten. Scheel-utvalget sier de må velge.

Scheel-utvalget blir en strek i regningen for Erna Solberg og Siv Jensen. Det virker som om det er KrF og Ap som kan lettest kan bruke Scheel-utvalget som argument for sin egen skattepolitikk.

Slakte hellig ku

Erna Solberg kan ikke la KrF havne i kompaniskap med Ap når det gjelder skatt. Hun kan ikke finansiere skattelette ved økt bruk av oljepenger slik Frp vil. Da mister hun kontroll over den økonomiske utviklingen. Sannsynligvis blir hun nødt til å slakte en av partiets hellige kyr og akseptere økt skatt på bolig. Etter et så bastant råd hun i dag får fra Scheel-utvalget, vil det være en unnlatelsessynd å ikke gjøre det.

Å øke formuesskatten sitter langt inne. Noe vesentlig lettelse i personbeskatningen framover, vil ikke regjeringen få flertall for i Stortinget. En regjering som må finne inndekning i budsjettet ved å øke avgiftene på poser får det ikke enkelt framover.

«Globalisering, fallende oljeinntekter og aldring av befolkningen utfordrer Norge. Vi trenger et tverrpolitisk skatteforlik», skriver Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen i DN i dag. De har rett, det er det som trengs.