Pave Frans hylles for sin enkle, folkelige stil og opptatthet av de fattige og folks hverdagsproblemer. Nå snakkes det høyt om at tiden er inne for å myke opp holdningene til homofile, ugifte og skilte. I Oslo er det motsatt. De konservative har festet grepet.

Mandag la en gruppe biskoper frem en foreløpig rapport som ber kirken endre sin holdning til homofile, ugifte og skilte par. Her heter det ifølge New York Times at «Homofile har gaver og kvaliteter å tilby det kristne samfunnet». Dette er nye toner.

En drøfter også om katolikker som er skilt og gift igjen skal kunne få nattverd og hvordan kirken skal stille seg til samboere.

200 biskoper samlet bak lukkede dører for å diskutere sex og familiespørsmål. Det er ikke ventet noen vedtak på møtet. Det vil minst gå et år før pave Frans formulerer en ny åpenhet.

I Den katolske kirke er paven suveren når det gjelder å fastsette kirkens lære. Paven vil ikke ta noe oppgjør med tidligere tiders fordømmelse av homofile og gjengiftede. Den katolske kirkes lære endrer seg ved å legge noe til og tolke tidligere lære noe annerledes.

De ti biskopene som har laget et 12 siders notat om nyorientering mot homofile, gjengiftede og mennesker som har sex utenfor ekteskapet, har innsett av Den katolske kirke er blitt værende i fortiden når det gjelder sex- og familiespørsmål. Det paver og biskoper sier anses ikke for relevant lenger.

Valgets kval

Kirker og idebaserte organisasjoner som er avhengig av oppslutning står overfor et dilemma: Skal de tilpasse seg folket, omgivelsene og tidens trender, eller skal de forskanse seg for å bevare sin egenart i en tid der omgivelsenes holdninger virker fremmed og truende? Den katolske kirke har i liten grad tilpasset seg. Den norske kirke har valgt en tilpasningsstrategi. Her har flertallet av biskopene ombestemt seg og endret kirkens lære om ekteskapet for å kunne inkludere og vie homofile. Det kommer Den katolske kirke aldri til å gjøre. Men om en gjør det klart at homofile er velkommen til nattverd enten de lever samme med en de er glad i eller ikke, vil mye være vunnet.

I siste nummer av Plot forteller Lukaz sin historie. I syv år levde han i et kloster i Polen og skulle bli munk. Så ble han klar over at han var homofil. I dag lever han sammen med en mann i Oslo og lurer på om kirken mener han skal til helvete, som han sier. Lukaz lever i strid med Den katolske kirkes lære. Derfor ønskes han ikke velkommen til nattverd. Han blir betraktet på lik linje med dem som gifter seg igjen etter å ha blitt skilt. De er også utestengt.

I hemmelighet

Lukaz kunne valgt å leve ut sin homofile legning i hemmelighet. Det er tusenvis av katolikker som gjør det. I Den katolske kirke florerer det av eksempler på at prester har elskerinner på si. Fortsatt er det slik at katolske prester ikke skal gifte seg. Det finnes ikke statistikk på hvor mange katolske prester som er homofile. Folk som mener at de kjenner miljøene, mener at det enkelte steder er halvparten av prestene homofile.

På 70-tallet var det kjent at dominikanerpater Per Bjørn Halvorsen var homofil og sosialist. På 80- og 90-tallet gikk det rykter om at St. Dominikus-klosteret i Oslo var et fristed for homofile. De siste 10–15 årene har mange katolikker innvandret til Norge. Den katolske kirke er landet raskest voksende kirkesamfunn. Katolikkene som kommer hit, har en konservativ bakgrunn. De konservative har «full kontroll» over utviklingen her til lands. Her er det ingen oppmykning på gang om vi skal tro biskop Bernt Eidsvig. Han ville ikke snakke med Plots journalist. Han sendte bare en SMS der det sto: «Biskopene har dessverre ikke tid å avsette for å re-bekrefte kirkens syn på homofili.»

Slik er det med den saken – inntil pave Frans eventuelt skulle gi beskjed om liberalisering for å gi rom for dem som vil tro, men som faller utenfor det standardopplegget som kalles «kirken lære».