Behovet for syndebukker øker på over alt i samfunnet. Det skjer rett som det er at det er de beste som ofres, merkelig nok.

Den tidligere treneren for landslaget i fotball, Åge Hareide, smiler fra øre til øre. Malmø FF som han nå er trener for, har klart å kvalifisere seg for gruppespillet i Champions League. Hareide sier det han har opplevd i Malmø er «så stort at han har fått tro på mennesket igjen». Han har det med å ta store og svulstige ord i bruk. Da han i sin tid i flere uker vinglet fram og tilbake og lurte på om han skulle bryte kontrakten med Rosenborg for å bli trener for landslaget, uttalte han at han hadde «vært i helvete». Nå er han tydeligvis i himmelen. Hareide som ble sett på som et unikum av en trener da han ble landslagssjef i 2003, trakk seg i 2008 etter at landslaget ikke hadde vunnet en eneste kamp det året. Det ble opplest og vedtatt i mediene at det var Hareide som var problemet. Et landslag som bare taper, må ha en syndebukk. Hareide ble også gjort til syndebukk i Viking og måtte slutte som trener i 2012. Men så var det Malmø da, som fikk det for seg at en mann velkjent med motvind og som hadde passert 60 år kunne gjøre nytten. Sparket og hyllet, utskjelt og geniforklart. Hareide vil si at han er den han alltid har vært.

«Hullet etter helten»

I Rosenborg sliter de ennå med «hullet etter helten», Nils Arne Eggen som for 12 år siden ga seg som trener. På denne tiden har elleve personer vært innom som trener for et lag der deler av miljøet får nervøst sammenbrudd hver gang de taper en kamp. Omtrent halvparten av trenerne har fått sparken. Nå er de lei av å skifte trenere uten at det hjelper. Det må være sportsdirektør Erik Hoftun som er problemet, ropes det. Han kan fort bli den neste som bli sendt ut i ørkenen for å sone for at de blir banket av Molde og kanskje ikke klarer medalje i serien i år.

Selv om det er få yrkesgrupper som får så ofte sparken som fotballtrenere, klarer de mest profilerte seg bra. Det er ingen hemsko med tanke på ny trenerjobb om det står «fikk sparken» et par steder på CV-en. Det virker nesten som om det er en etablert oppfatning i bransjen at det å få sparken ikke sier noe særlig om hvor dyktig en er som trener.

Ellers har flere av styrene forbedret seg når det gjelder åpenhet om grunnen til at en skifter ut en trener. Taushet er næringslivsmåten å gjøre det på. I fotballen har vi sett flere eksempler på at ledelsen og den som må slutte har stått fram sammen på en pressekonferanse og besvart spørsmål fra journalister. De er ikke enig, men de opptrer konstruktivt og med respekt for hverandre. Å gjøre det på denne måten er bedre enn å skrive under på en avtale om taushet. En annen måte å gjøre det på er å sammen formulere en forklaring og avslå å kommentere det videre. Det er sjelden fullstendig taushet er den beste måte å opptre på.

I næringslivet sparkes det sjefer i tide og utide. Så ille som i toppfotballen er det riktignok ikke. I Orkla brukte eiere og styret flere år på å få ut Jens P. Heyerdahl d.y og hans støttespillere fordi de hadde en så sterk posisjon i toneangivende miljøet. Landets rikeste, John Fredriksen, gjør slikt unna på noen timer. Det kom som lyn fra klar himmel da en av landets dyktigste kvinnelige toppledere, Åse Aulie Michelet, ikke fikk mer enn timer på seg for å rydde seg ut av direktørkontoret i Marine Harvest. Ansatte forsto null og tok til tårene.

Kan dere hjelpe?

I en større kristen organisasjon fikk toppsjefen alvorlige problemer innad. Det kunne ikke fortsette slik. Han gikk tilbake til ledergruppen og sa: Jeg har gjort feil, jeg har mine sterke og svake sider, det er sider ved denne jobben jeg makter for dårlig, men jeg tror jeg kan gjøre endringer, tror jeg har mer å gi, kan dere hjelpe med til å bli en bedre leder? Kan vi få til noe sammen?». Det ble et vendepunkt.

Før sjefer må slutte, bør de få anledning til å komme på sporet igjen. Nøkkelen for at det skal kunne skje, er at lederen viser ydmykhet, tar selvkritikk og er i stand til å endre måten en selv opptrer på.

Om en leder lykkes, avhenger selvsagt av ens dyktighet og at en har nok energi og motivasjon. Like viktig er det at en har mulighet for å skaffe seg gode medarbeider. I et arbeidsliv kan det oppstå situasjoner som blir så krevende at det kan være en fordel, nærmest nødvendig å taue inn en ny leder som kan starte med blanke ark.

En faktor som er lite påaktet som forklaring på hvorfor noen ledere gjør det bra og andre dårlig er tilfeldighetene. Det er ofte slik at de som står fram som vellykkede ledere vil si at de i en bestemt situasjon hadde flaks. Hadde de hatt uflaks, kunne de like godt havnet blant syndebukkene.