Vi er da ikke der at staten må bevilge mer penger til avisene for at de skal kunne betale store utbytter til sine eiere. Fortsatt momsfritak bør ledsages av utbyttebegrensinger.

Det ser ut til å være flertall på Stortinget for at det skal være nullmoms både for papiraviser og nettaviser. Hvis det blir resultatet, kan Mediebedriftenes Landsforening (MBL) juble over å ha fått lurt kulturminister Torhild Widvey ut på glattisen for deretter å sørge for at hun går over ende i sin egen mediepolitikk. Hvis Stortinget nekter å kutte pressestøtten med 50 millioner kroner og innfører nullmoms på digitale utgivelser uten betingelser, vil det være et betydelig nederlag for regjeringen.

Ap har sagt at de er med på null moms på digitale utgivelser under forutsetningen av at det blir begrensninger i utbytte til aviseierne. Ap kastet seg også på populistbølgen med en kjekk mening om at lederlønningene måtte holdes i sjakk. Lønninger for ledere i næringslivet klarer ikke politikerne å styre.

Slik Diderik Munch – styreleder i MBL og konsernsjef i Schibsted Norge – argumenterer, er det ingen tvil om at momsfritaket er en kollektiv støtte til mediene. Det er denne støtten som virkelig monner. De rundt tre hundre millionene som pressestøtten representerer, er en liten del at statens subsidiering av avisene.

Pressestøtten er en kompensasjon for det som skjer i et marked med fri konkurranse. Der er det markedslederen som vinner kampen om annonseinntektene. I den digitale verden er det i enda større grad slik at «the winner takes it all». Fjernes pressestøtten samtidig som det innføres moms på aviser uten kompensasjon, er det oppskriften på avisdød.

Et utvalg under ledelse av Yngve Slettholm foreslo for vel to år siden at det skulle innføres åtte prosent moms også for papiraviser, men at momsen skulle bli kompensert. Pressens folk sto fast på null moms. Flertallet i utvalget gikk inn for det såkalte «omfordelingsalternativet». Her fikk de avisene som får pressestøtte også mest i momskompensasjon.

Schibsted tror ikke papiraviser som gir tilfredsstillende avkastning vil overleve. De satser på digitalisering. Om Aftenposten for eksempel klarer å bli en lønnsom digital avis, kan det stilles store spørsmålstegn ved. VG vil klare det. De er markedsleder og vil være i stand til å beholde denne posisjonen. Schibsted fant i fjor ut at de heller ville ha åtte prosent moms både på papir nett enn null prosent på avis og 25 prosent på nett. De fikk MBL med på at i valget mellom to onder, var åtte prosent både på papir og nett å foretrekke.

Men nå har MBL ombestemt seg. Alt annet enn momsfritak både på nett og papir er full krise for mediene. I alle fall mener konsernene det, og det er de som har makten i MBL.

Hvis Stortinget mener mediene er en av de sektorene som skal prioriteres, blir det både nullmoms og ingen kutt i pressestøtten. Hvis Stortinget må velge, skal de vite et kutt i pressestøtten på 50 millioner, vil få størst negative konsekvenser på kort sikt.

Det var et visst innslag av Robin Hood over det Slettholmutvalget foreslo. Det ivaretok de svakest avisene på bekostning av de sterkeste konsernavisene. Hvis Stortinget vil gi mediene momsfritak, bør de sørge for at den økningen i støtten ikke ender opp hos eierne, men forblir i avisene. Momsfritak er like mye støtte som pressestøtte.

Stortinget bør la de enkelte mediene få velge. Vil de ha momsfritak, skal ikke utbyttet være over fire prosent. Det er noe bedre enn en kan få ved å plassere pengene i banken. Om det da blir moms eller ikke på Aftenposten, får Schibsted avgjøre. Momsfritak er et tilbud, ikke et pålegg.

Torhild Widvey har ikke helt bestemt seg for hva kriteriet for en digital utgivelse som får momsfritak skal være. Det er klart at det skal gjelde en såkalt PDF-utgave, altså en elektronisk utgave som er lik en papiravis. Det må også kunne gjelde om man presenterer innholdet i et område på nettet og der alt innholdet presenteres som et redigert hele som en utgave. Det må knyttes til en avis. Det kan ikke være slik at alle som driver en nettsted kan få momsfritak. MBL mener vel ikke at buzzit.no som kun inneholder «klippsaker» fra andre skal få momsfritak. Et slikt underholdningsnettsted bør selvsagt betale 25 prosent moms. Det er ingen grunn til at skattebetalerne skal subsidiere slikt.

Nationen ser seg ikke lenger i stand til å komme ut som papiravis. De har varslet omlegging til en digital avis. Det er ikke rimelig at de skal gå fram null til 25 prosent moms fordi de legger om. Det er det bred enighet om. Samfunnet burde kunne ta seg råd til at Nationen kan få nullmoms på digitale utgivelser dersom de aksepterer utbyttebegrensing.

Åtte prosent moms kan mediene leve med om en henter opp igjen Slettholmutvalgets utredning.