Dagligvarekrigen

Det ser ikke ut til at Ole Robert Reitan får kjøpt noen butikker. Han må fortsette å ta markedsandeler med å ha stålkontroll på kostnader og et rendyrket driftskonsept. Det er et bedre utgangspunkt enn Coop som har betalt svindyrt for å få større markedsmuskler.

Endelig har Konkurransetilsynet somlet seg ferdig med å avgjøre ICAs skjebne. Må det ta to år for et tilsyn å avgjøre hva som skal skje med hundrevis av arbeidsplasser og et selskap som det renner millionene ut av hver eneste dag? Det må selvsagt ikke det. Enten må mandatet for Konkurransetilsynet endres slik at man i første omgang bruker mindre tid på å si ja eller nei til en fusjon eller oppkjøp.

Det betyr at tilsynet heller må gripe tøffere inn i ettertid dersom det viser seg at fusjoner eller oppkjøp svekker konkurransen i for stor grad. Ellers så må tilsynet utstyres med flere saksbehandlere. Denne regjeringen skal jo kutte i byråkratiet. De burde kunne sende noen overflødige byråkrater med juridisk og økonomisk kompetanse til Bergen slik at Konkurransetilsynet kan komme seg løs fra sirupen. Tilsynet kan ikke få fortsette som nå. NHO og Virke bør ta fatt i denne saken og kreve av tilsynet setter opp farten.

Reitan ikke fornøyd

Ole Robert Reitan i Rema mener det er fare for at konkurransen i dagligvaremarkedet svekkes etter at det nå er tre, og ikke fire dominerende aktører igjen i markedet. En ting er at Coop får kjøpe ICA. Det kan han ikke si noe på. Han siklet selv etter å få slått kloa i ICA, men han var ikke villig til å legge så mye penger på bordet som Coop. Det Reitan er betenkt over, er at markedslederen NorgesGruppen skal få muligheten til å kjøpe 50 butikker fra Coop. Coop må selge 43 andre til Bunnpris for å få kjøpet av Ica godkjent. Når det drypper på presten, drypper det som kjent også litt på klokkerene. Rema er grossist for Bunnpris. Det blir noen kroner av det når Bunnpris legger på seg med 43 butikker.

Reitan mener at NorgesGruppen som har 39,9 prosent av markedet, ikke burde fått kjøpt flere butikker. Konkurransetilsynet mener de ikke har grunnlag for å hindre at NorgesGruppen får en markedsandel over 40 prosent.

Reitan ville gjerne slått selv slått kloa i en god del av de butikkene Coop vil selge. Men det er vitterlig Coop som bestemmer hvem de vil selge til. Når de vil selge til NorgesGruppen, er det fordi de frykter konkurransen fra Rema.

Coop er tuftet på samvirkemodellen og har tidligere vært kritiske til franchise. Den kamelen må nå svelges unna i en fart.

Rema er i ferd med å vinne konkurransen med Coop. De har økt markedsandelene jevnt og trutt de siste årene og har passert Coop med 1,4 prosents markedandel. Å gjøre oppkjøp for å kapre markedsandeler er en risikofylt strategi. Organisk vekst der en har full styring med de grep en fortar seg, gir som regel best resultater. Derfor kan Ole Robert Reitan holde samme kurs som tidligere.

Krevende i Coop

Det er ikke noe strake landeveien for Coop framover. Alle problemene som følger med et stort oppkjøp, velter nå over dem. Det må skje endringer raskt, for millionene triller fortsatt ut av, ikke inn i ICA-butikkene.  Coop har betalt 2,5 milliarder for å få kloa i ICA. Det er et svimlende høyt beløp tatt i betraktning av ICA er et tapssluk.

Nå begynner alvoret for Geir Inge Stokke som fungerer som sjef for Coop etter at Svein Fanebust gikk på dagen for et par uker siden. Han må nå finne ut hvem som skal få sluttpakker både i Coop og Ica. Han kan ikke kvitte seg med alt managementet i ICA. Her er det flere som sitter på en kompetanse han trenger. Det er for mange folk både i administrasjonen og ute i butikkene. Han tåler ikke overbemanning. Det blir surt å måtte be folk i egen organisasjon slutte for å gi plass for de som kommer fra ICA. Skal Coop få effekt ut av oppkjøpet, kreves det store investeringer i felles butikk- og logistikkdatasystemer.

I ICA er det en rekke franchise-kjøpmenn. Coop er tuftet på samvirkemodellen og har tidligere vært kritiske til franchise. Den kamelen må nå svelges unna i en fart. I teorien går det greit å kjøre to ulike driftskonsepter, men det er mer kostnadskrevende enn å kjøre et felle driftskonsept. Franchise skurre også i samvirkekulturen. Coop står i fare med å miste noe av seg selv i de prosessene de nå skal inn i. De må bestemme seg om franchise er en onde som en må leve med eller om de vil satse mer på dette driftskonseptet for å lykkes i konkurransen med Rema.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *