Pilotene i Norwegian kjemper en kamp de vil tape. De vil ikke nå fram med kravet om å få inngå tariffavtale med konsernet og ikke med det datterselskapet de er ansatt i.
Halvor Vatnar i pilotenes forening i Norwegian har helt rett i at det er konsernet i Norwegian som har makten i selskapet. Derfor vil ha han en tariffavtale med konsernet og ikke med det norske datterselskapet hvor de er ansatt. Det er ikke vanskelig å forstå kravet. Realismen i det er nær null.
Pilotene vil stange hodet i veggen om de streiker aldri så lenge. De får aldri en tariffavtale med konsernet. Hvorfor skulle de det? Norwegian er et internasjonalt flyselskap, og det er ingen grunn til at den norske delen skal spesialbehandles organisatorisk. Alle ansatte må finne seg i å ha en tariffavtale med det selskapet det er ansatt i. Det hjelper ikke om de roper høyt om at det norske datterselskapet har få ansatt i ledelsen og at de kjøper tjenester fra konsernet. Poenget er at det norske selskapet tilfredsstiller alle krav som stilles til et selskap som skal ha ansatte. Det betyr ikke at ledelsen i konsernet kan skalte og valte som de vil med de ansatte. Her gjelder arbeidslivets regler og inngåtte tariffavtale. De norske pilotene har en meget god tariffavtale som Bjørn Kjos ikke kan ta fra dem.
Det er i morgen streiken for alvor starter. Da varsler ledelsen i Norwegian at de akter å hente inn andre piloter som kan ta de streikende pilotenes plass. Her beveger Bjørn Kjos seg på syltynn is. Det er delte meninger blant arbeidsrettseksperter om lovligheten av det ledelsen i selskapet har planer om. Det vil ta tid før arbeidsretten kan avklare spørsmålet.
«Pilotene vil stange hodet i veggen om de streiker aldri så lenge. De får aldri en tariffavtale med konsernet. Hvorfor skulle de det?»
Hvis Norwegian setter inn andre piloter, kan de lykkes i å redusere skadevirkningene av steiken i den forstand at flere fly vil være på vingene. Men det betyr full krig med pilotene. De vil ikke sitte passive og se på det de kaller streikebryteri. De rasler med sablene og vil mobilisere europeisk fagbevegelse til kamp. Situasjonen kan lett komme ut av kontroll.
Det virker som om Bjørn Kjos har kalkulert med at det kan gå riktig ille. Derfor går ryktene om at han er rede til å la hele «Norgesselskapet» gå konkurs for å få ryddet opp. Skjer det, har han muligheten til å etablere et nytt selskap som vil starte opp drift i Norge igjen. I dette selskapet vil det ikke være fast ansatte piloter. De vil få tilbud om å bli leid inn via et utleiebyrå. Slik vil han få kontroll med kostandene og stabilitet i driftene. De er i denne retning det går uansett, frykter pilotene. De mener det er bedre å ta kampen nå og eventuelt tape framfor å bli drevet fra skanse til skanse. Men først skal det kjempes. Og når Norwegian først er gjort til «fagforeningsknusere» i europeisk fagbevegelse, kan mye skje.
Norwegian går i minus. De har ekspandert voldsomt de siste årene og gjelden tynger. De har ikke råd til å ta store tap. Derfor må de handle raskt om de vil slå «Norgesdelen» konkurs og få reetablert driften.
Det er en isfront mellom partene. Søndag var det dobbelt så stort sykefravær blant pilotene som vanlig. Alle forstår at de har meldt seg syke i protest. Arbeidsmoralen er det tydeligvis så som så med. Norwegian-ledelsen sier ikke rett ut at de driver med fusk og fanteri. De har svart med å innfør legeattest etter en dags fravær. Dermed får den en slags kontroll med det reglementerte fraværet. Mandag var sykefraværet på normalt nivå igjen.
Flere aviser skriver i dag om splittelse internt. Pilotene anklages for å bringe hele selskapet på konkursens rand ved sin beinharde kamp om å beholde egen posisjon og opparbeidede rettigheter. De ansatte i SAS ble for et par år siden truet med konkurs om de ikke aksepterte å gå ned i lønn og akseptere dårlige arbeidsbetingelser. Da de fikk kniven på strupen, fikk de en løsning.
Det er noe slikt Bjørn Kjos legger opp til i forhold til pilotene. Han vil ikke høre snakk om at de norske pilotene skal får noe spesialbehandling. Han nekter plent å la de få en posisjon i konsernet der strategien er å leie inn personell. Det er slik lavprisselskapene operere for tiden. Det er i denne klassen Norwegian konkurrerer. Norwegian kan leve med norske lønninger på innenlandsflygninger, men i stadig mindre grad kan en basere seg på norske lønninger til og fra Norge.
Om Bjørn Kjos får det som han vil, blir det færre piloter i Norwegian på norske lønns -og arbeidsvilkår. Men det vil være en del flygere rundt om i Europa som blir lykkelige over å få en godt betalt jobb som innleid flyger i Norwegian.