Enøydes produktivitet

Enøydes tale er verd å lytte til, for de stresser noen viktige poenger. Derfor er det god grunn til å ta en runde på hvor langt vi skal gå i å følge Produktivitetskommisjonens anbefalinger om økt sentralisering.

Produktivitetskommisjonen har fått i oppgave å være enøyde. Mandatet er å analysere utviklingstrekk i samfunn og næringsliv på verdiskapingens område og peke på hvordan vi kan skape økt produktivitet. Kommisjonen graver i statistikk, analyserer utviklingstrekk og anvender økonomiske teorier for å kunne peke på hva som fremmer og hemmer produktivitet. Et premiss er at mennesker opptrer som rasjonelle individer. Det er det de økonomiske modellene baserer seg på. I praksis er ikke mennesker rasjonelle vesener. Vi lar oss styre av psykologiske faktorer som økonomene ikke fanger opp i sine modeller. I de siste årene er økonomisk adferdsteori viet større oppmerksomhet. Her er man opptatt av at det både er følelser og rasjonalitet som styrer mennesker.

På papiret og i teorien er sentralisering praktisk talt alltid mest lønnsomt og effektivt. Enhver økonom kan lage regneark som viser reduserte kostnader og større effektivitet om to enheter slår seg sammen eller ved å samle flere aktiviteter på et sted.

Det man ikke får plass til i de økonomiske modellene, er hvordan endringer påvirker mennesker. Endringer mennesker tvinges inn i, får konsekvenser. «Joda, det har vi tenkt på», sier som regel utrederne. «Vi skal satse på god ledelse». Det er vel og bra. Men i praksis er det ganske vanlig at motivasjon og identitet svekkes når man lager større enheter og sentraliserer. De stordriftsfordelene en oppnår ved sentralisering, kan bli mindre enn effektene ved tap av motivasjon. Dette er grunnen til alt for mange fusjoner, om lag halvparten, er det de som mener, ikke blir vellykket.

Tap av identitet

Tap av identitet og motivasjon kan bli en resultat av kommunereformen. En motvirker dette ved å sørge for forankring hos de som blir berørt. En slik forankring kan være raskt gjort noen steder, fordi tiden er overmoden for å gå sammen i en større kommune. Andre steder vil forankringen ta lang tid fordi motstanden og frykten for uheldige konsekvenser er stor. Derfor bør ikke kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presse alle kommuner inn i samme tidsskjema.  Det vil øke motstanden mot endringer, redusere motivasjonen og gi lavere produktivitet.

Noen steder er kommunene en sterk identitetsbærer. Her vil en sentralisering bety tap av identitet dersom en ikke er meget bevisst på dette i prosessen med å slå sammen kommuner. Tap av identitet føre som regel til redusert motivasjon og innsatsvilje.

På papiret og i teorien er sentralisering praktisk talt alltid mest lønnsomt og effektiv

Faren for negative virkninger av tap av identitet og motivasjon er mindre når høgskoler slås sammen. Det vil som regel føre til at studenter får et bedre tilbud og at de som underviser fort ser fordelen av på ha kommet inn i et større kompetansemiljø. Tidligere nestleder i SV, professor Steinar Stjernø, uttalte til Klassekampen i går at venstresiden må legge fra seg frykten for alt som er stort. Det må fusjoner til innen utdanningssektoren fordi det er for mange små miljøer som ikke produserer nok forskning og ikke rekruttere nok studenter, hevder han. Derfor presser også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på for å få større enheter.

Landbruksminister Sylvi Listhaug er i gang med å en sterkere sentralisering av norsk landbruk. Hun vil ha større produksjonsenheter for å oppnå økt lønnsomhet. Det virker motiverende for dem som vil satse, og vil forsterke nedbyggingen av småbruk som ville blitt lagt ned likevel, ganske enkelt fordi de er for små. For en par uker siden mente Listhaug alt å kunne se positive resultater av den «større enheter»-strategien hun har kjempet igjennom.

Man trenger ikke et utvalg for å finne ut av at det er samfunnsmessig mest lønnsomt å bruke 100 millioner på en vei i tettbygde strøk enn å bygge bro til ei øy hvor det ikke bor flere enn de som får plass i et par T-bane-vogner.

Politikerne er satt til å ta helhetshensyn. I et land som flyter av oljemilliarder trenger ikke politikere prioritere særlig hardt. Vi er på vei inn i en situasjon der inntektene fra gass og olje blir mindre. Det betyr at politikerne må prioritere hardere. Da er det nyttig med råd fra de enøyde. Deretter må politikerne ta kloke og balanserte beslutninger, og ikke minst sørge for best mulig forankring for de som blir berørt av nødvendige omstillinger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *