Vi har nådd et punkt der alle reglene på HMS-området ikke gir større sikkerhet fordi de undergraver menneskers eget ansvar for sikkerhet og å bruke skjønn.
Siden de første arbeidervernlovene kom på 1800 tallet, har antallet lover og regler økt jevnt og trutt. Vi har sett nytten av en strengere lovregulering av arbeidslivet fordi det har ført til færre helseskader og dødsfall. I dag har vi åtte lover innenfor det som kalles Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Om lag 2500 ansatte i tilsyn og underliggende etater jobber med HMS-relaterte saker.
Oljeindustrien har naturlig nok ledet an på HSM-området. Grunnen er at ulykker og skader her kan få enorme konsekvenser. Myndighetene har dessuten stilt meget strenge krav til sikkerhet innen oljesektoren – og her har de hatt penger nok til å betale det det koster.
I fjor kom motforestillingene på bordet. Det er slutt på de gode tider i oljebransjen. Nå kreves det økt fokus på lønnsomhet. Fra leverandørene til oljeindustriene ble det pekt på at en da burde droppe en god del av de unødvendige sikkerhetskravene som får kostandene til å skyte i været. Statoil og andre oljeselskaper krever dokumentasjoner langt inn i det meningsløse hevdes det.
Det pekes endatil på at flere regler fører til lavere sikkerhet fordi mennesker slutter å tenke selv.
Ståle Kyllingstad, konserndirektør i IKM-gruppen, uttalte til E24 for en tid tilbake at vi har nok HMS nå. Han viste til regelen om at hammere ikke skal ha treskaft fordi det fører til høyere sannsynlighet for flis i fingeren. Det kan lages lange lister på regler som noen finner ganske meningsløse.
Antall skader som meldes inn hvert år, er ganske stabilt. Det er et tegn på at det sannsynligvis ikke er mer å hente på å utforme flere regler. Det pekes endatil på at flere regler fører til lavere sikkerhet fordi mennesker slutter å tenke selv. John Christian Berhardt, administrerende direktør i John Dahle Skipshandel, sier til Ukeavisen Ledelse at det er en fare for at vi blir passive iakttagere i store systemer der vi ikke selv stiller spørsmål om det vi gjør er farlig.
-Stolte sjømenn som ikke får utøve det de har lært om aktivt sjømannskap, undergraver systemet på lang sikt, sier Bernhardt. Han advarer mot å frata enkeltindivider ansvar for sikkerhet. Et forskingsprosjekt ved Høgskolen Stord og Haugesund viser at ulykker og feil øker med økende HMS-styring fordi sjømennene blir frustrert over alle reglene.
Hvis alt som kan tenkes å inntreffe skal omfattes av en regel, blir ansattes jobb å holde seg til alle regler og prosedyrer. Dermed svekkes dømmekraften. Det er illusjon å tro at man kan beskrive alt som kan tenkes å skje, i et regelverk. Når farer truer, slår ikke ansatte opp i håndboken. De reagerer ofte spontant. Da gjeldet det å være trent til på forstå farene, ikke bare å huske regler man skal følge.
Sosialspykologiske konsekvenser
Den forsiktighetskulturen HMS-fokuset bygger opp omkring kan på sikt få store sosialpsykologiske konsekvenser, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Tian Sørhaug. Vi ser det allerede. Barn får ikke utfolde seg i naturlig lek, for eksempel, fordi foreldre eller ansatte i barnehagen mener det kan være farlig.
HMS er blitt god butikk. Konsulenter trekkes inn for å lage regler og prosedyrer og det skal kurses og læres opp. Ingen bedrifter står fram og sier de vil satse mindre på HMS neste år. I praksis er det en del som nedtoner HMS fordi de ikke har de ressursene som kreves. Men det er grenser for hvor slepphendt en kan være. Det er tross alt lover som regulerer hva som kreves.
Terrorfare eller tilsvarende er et område som ikke lovregulert ennå. Få dager etter terroren i Frankrike kom de første kurstilbudene om hva arbeidsgivere kunne og burde foreta seg hvis noe tilsvarende skulle skje. På dette området får det bli opp til bedrifter og organisasjoner å bruke skjønn.
Her er artikkelen: «HMS koster snart mer enn det smaker«.