Den sterke målstyringen i offentlig sektor fører til at fag og kvalitet blir nedprioritert til fordel for å nå målene.

43 prosent av ansatte i statlige virksomheter føler seg presset til å endre innholdet i jobben for å møte krav fra målesystemer, viser en undersøkelse som Norsk Tjenestemannslag (NTL) har gjennomført. Forbundsleder i NTL, John Leirvaag, sier til Klassekampen at målstyringen virker på en måte som kan gå ut over den faglige kvaliteten.

-Omfanget av målstyringen er blitt så detaljert at det blir irrasjonelt, fordi de ansatte må bruke så mye tid på å tilfredsstille mål at de må renonsere på faglige og etiske krav, sier Leirvaag.

I det siste har arbeidsoppgavene økt samtidig som en må bruke mer tid på rapportering og dokumentasjon som følger av målstyringen. De ansatte kommer i en situasjon der de må velge noe bort. Det de ikke kan velge bort, er det som ens overordnede legger størst vekt på.

Det er ikke overraskende at det er slik. Fra en rekke forhold i livet kjenner vi til at det i praksis gjerne oppstår en motsetning mellom kvalitet og kvantitet. Målstyringens disipler vil gjerne hevde at poenget med mye av målstyringen er å sikre kvaliteten. Det er nettopp kvalitet en ønsker å måle. Det er lettere sagt enn gjort.

Kvalitet på fysiske produkter er det greit å måle. Det er verre å måle tjenester, for eksempel. En kommer et stykke på vei ved å måle tilfredshet blant de som mottar en tjeneste.

I skolen måler man resultater i form av karakterer, men bare i noen fag. Om man lykkes med å nå skolens samlende formål, blir ikke målt.

Innen helsevesenet måles diagnoser og utført behandling danner grunnlag for den støtten et sykehus mottar. Men også her stilles det spørsmål om det såkalte DRG-systemet i praksis gir den styringen man ønsker.

Hvordan måle?

Men hvordan skal man måle det Statens kartverk, Brønnøysundregistrene, Mattilsynet, Biltilsynet departementene og direktoratene holder på med. En må jo finne på mål her også slik man kan vite at det politikerne har bestemt faktiske skjer og at det jobbes effektivt. Da kan man jo måle antallet kontroller. Da blir det «mer ut av det» om en satser på effektiv måling av bilbeltebruk, men det gir lav uttelling å kontrollere trailere. Det tar mye tid. Mattilsynet kan skynde å for å få gjennomført flest mulige kontroller, men om man farer over med harelabb eller går grundig tikl verks, kommer ikke fram av statistikken. Blir man målt på hvor mange pålegg en gir, kan en bli ekstra streng når en er ute på inspeksjon.

Tanken om at mest mulig skal måles er gitt opp. Nå er tanken den at man skal måle mindre, men til gjengjeld skal dette ha sterk fokus. Det betyr i praksis av det en måler blir prioritert og så får det være opp til den enkelte etat eller ansatt å nedprioritere det er ikke anser som like viktig. Det skjer i praksis ikke at politikere gir beskjed om at noe skal nedprioriteres.

Leirvaag skulle ønske at de ansatte ble vist tillit som i industribedrifter, sier han til Klassekampen. Det er nå så ymse med det. Noen bedrifter er også infisert av målehysteriet, men når det vitterlig går ut over produktiviteten, blir det nok raskere tatt tak i privat sektor enn i det offentlige. Leirvaag har rett i at avgjørelser i offentlig sektor gjerne føres oppover i systemet, men at man i næringslivet viser langt større evne til å delegere ansvar nedover.

Det må skje en form for rapportering til oppdragsgiver i offentlig sektor. Det trenger ikke bety at man må legge opp til gedigne, toppstyrte målingssystemer. Nøkkelen til økt effektivitet er å delegere ansvar nedover i systemet, våge å la fagfolk få bruke sin kompetanse til å prioritere og la det skje ulike prioriteringer på laveste nivå. Der står de nærmest de problemene som skal løses.

Ellers kan kommunal- og moderniseringsninster Jan Tore Sanner merke seg at det ikke er lover og regler som hemmer arbeidet eller representerer leie tidstyver. Det er systemet politikerne har utviklet for å styre, som oppleves som en tidstyv, viser NTLs undersøkelse. Det samme sier lærerne. Det er all tid som går med til rapportering og dokumentasjon som går ut over undervisningen.