Maktesløshetens realitet

Noe mer kan gjøres, men vi har ikke tilstrekkelig med tiltak å sette inn for å hindre terror og ekstremisters vold. De færreste vil bytte bort frihet med overvåkning for å oppnå noe større trygghet.

Når terror og vold rammer i vestlige land der vi har ressurser til å gi befolkningen langt større trygget og sikkerhet enn i alle andre verdens land, går det ikke lang tid før vi er i gang med å diskutere tiltak som bør iverksettes for terror ikke skal skje igjen. Det er forståelig at sinne, frustrasjon og fortvilelse slår ut i krav om at noe må gjøres. Det er lurt også å gi rom for ettertanken før en handler. Hva som lurt og forsvarlig å gjøre, ser en gjerne klarere når man får større avstand til de sjokkerende hendelsene.

Etter terroren i København har det for alvor gått opp for politikere, politiet og opinionen at jødene igjen er i fare. Hetsen mot jøder dokumentert i land etter land. Terroren i Paris og København viser at jødehatet er så sterkt at de trenger økt beskyttelse. Jødene har erfaring med å være hatobjekter og tar situasjonen med fatning. Forstanderen for Det mosaiske trossamfunn, Eivind Kohn, sier til flere medier at han ikke ønsker å krisemaksimere. I Dagsavisen i dag tar han til orde for at hat mot jødene må straffes. Straffelovens paragraf 135 a foreskriver straff inntil tre år for hatefulle ytringer. Kohn ramser opp en rekke nettsteder hvor jødehatet er rødglødende. Han frykter massivt jødehat er med å legitimere trakassering og vold mot jøder.

Det er mulig den jødiske minoriteten er så pass sårbar at samfunnet må forsøke å gripe inn med ekstra beskyttelsestiltak. Men det skal ikke mye til før vi kolliderer med andre verdier kampen står om, retten til ytringsfrihet også i de tilfeller der noen opplever en ytring som krenkende.

Den antatte gjerningsmannen i København ble løslatt fra fengselet for to uker siden etter å ha sonet en dom for grov vold og brudd på våpenloven. Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp sier til Danmarks Radio at fengslene er blitt en rugekasse for radikalisering. Det er blitt et så stort et problem at EUs terrorkoordinator, Gilles de Kerchove, nylig sa at det er bedre å holde dem som kommer hjem fra Syria, som man ikke mistenker for å ha blod på hendene, ute av fengslene.

Det sterkeste maktmiddelet samfunnet har mot sine borgere, fengselet, virker altså ikke etter sin hensikt. 

Det sterkeste maktmiddelet samfunnet har mot sine borgere, fengselet, virker altså ikke etter sin hensikt.

Terroren i København vil også kunne tilspisse konflikten mellom Vesten og den muslimske verden. Her er det også lett å trå feil. Det blir ikke mindre terror av å øke spenningen i et samfunn. Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt er oppmerksom på faren.

– Vi står ikke i en kamp mellom islam og vesten. Det er ikke en kamp med muslimer og ikke-muslimer. Det er en kamp mellom verdier som bygger på frihet for den enkelte og en mørk ideologi, sa hun på en pressekonferanse i går.

Noe med islam

Men dette har vitterlig noe med islam å gjøre. I økende grad er det ekstreme islamister som tegner et bilde av islam i den vestlige verden. Folk sjokkeres av IS, Al Qaida, Taliban, Al-Shabaab og Boko Haram, som brutalt dreper alle som ikke deler den rette tro. I en kronikk i Aftenposten i går peker presseveteranen Per Edgar Kokkvold på at det er nødvendig at de moderate som hører til islam tar en realt oppgjør med ekstremistene i egen leir. Hvis ikke det skjer og de ekstreme kreftene får fortsette, går vi mot en sivilisasjonskrig. Vesten kommer ikke til å tillate at ytringsfriheten i praksis undergraves og at islamister i økende grad bruker vold for å tvinge samfunnet til i å gi større rom for islamske tenkesett.

Noen etterlyser tiltak som arbeid, bolig og integrering for å demme opp for radikalisering. Det er det vanskelig å være imot, men i praksis er det ikke dette som skjer. Det er slutt på de økonomiske oppgangstidene i de vestlige land.

Store innvandrermiljøer i Frankrike og Sverige, land hvor andelen innvandrere er høy, opplever at dee er satt på siden av det samfunnet de er en del av. Her florerer fattigdom, kriminalitet og sosiale problemer. I et slikt miljø skjer det en radikalisering av unge som storsamfunnet kan gjøre lite for å forhindre.

Mange innvandrere blir godt integrert og er en ressurs for samfunnet. Men det flerkulturelle samfunn som ide, fungerer ikke lenger. I flere land er det for mange innvandrere til at det skjer en faktisk integrering. Istedenfor deles samfunnet opp i ulike etniske miljøet. Dette bidrar til å øke spenningene i et samfunn og dermed faren for vold og ekstremisme.

PST mener de lettere vil kunne avsløre de som har planer om å begå vold og terror om de får større muligheter til å drive overvåkning av borgerne via mobil. Justisminister Anders Anundsen sendte saken på høring før jul, men det er slett ikke sikkert han får med seg et flertall på Stortinget. Vi vegrer oss mot å akseptere mer kontroll og overvåkning.

I sommer la Erna Solberg fram i alt 30 tiltak mot radikalisering. Tiltakene involverer blant annet politiet, barnevernet, skolen, helsevesenet, fritidsklubber, Arbeids- og velferdsforvaltningen, utlendingsforvaltningen og kriminalomsorgen. Det er blitt en plan av det, noen millioner er stilt til disposisjon, og regjeringen forventer at kommunene engasjerer er seg. Justisminister Ander Anundsen viser til denne planen i NRK i dag på spørsmålet om hva vi kan gjøre for å forebygge vold og terror. Om det virker, er det for tidlig å si noe om.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *