Avtroppende ICA-sjef, Thorbjørn Theie, har bedt Coop-ledelsen gå for revolusjon hvis de ikke skal bli kjørt over av beslutnings -og effektivitetsmaskineriet i Rema og Norgesgruppen. Optimal organisering er unektelig et fortrinn, men det kan også samvirketanken være.
Coop blar opp 2,5 milliarder kroner for å få fatt på Icas 550 dagligvarebutikker. For å få avtalen godkjent, må de selge 43 butikker til Bunnpris og 50 til Norgesgruppen. Rema var også interessert i å overta Ica, men de var ikke i nærheten av å legge så mye penger på bordet som Coop. Konkurransetilsynet la ned forbud mot at Norgesgruppen skulle få kloa i Ica.
Markedsandeler er vesentlig i en bransje der det er sterk priskonkurranse på de samme varene. De største aktørene kan presse leverandørene til lavere innkjøpspriser. Dermed kan de bli billigst i forhold til kundene og sørge for marginer som sikrer egen lønnsomhet. Med kjøpet av Ica får Coop en større markedsandel enn Rema. Det er i utgangspunktet en fordel.
Å tro at særlig mye er vunnet på at man ligger bedre an enn konkurrentene på markedsandeler, er farlig. Det er god daglig drift som er avgjørende. Da vil en kunne ta markedsandeler. Det er det Rema har gjort. De har bygget stein på stein, krøpet innpå Coop år for år, og i fjor krøp de forbi og ble større enn Coop.
Duopol
Thorbjørn Theie har i tre år vært sjef for ICA. Han konkluderte med at Ica ble for små til å klare seg i konkurransen på de stedene ICA-butikkene ligger. Nå er han spent på om Coop klarer å befeste og styrke posisjon som den nest størst kjeden i markedet. Han tror ikke det vil skje dersom ikke Coop-ledelsen legger opp til en revolusjon. Evolusjon duger ikke, sier han.
-Nå har Coop sin siste sjanse, og den må de gripe. Det går så raskt med konkurrentene, at hvis ikke Coop gjør de riktige valgene fra dag èn, går det mot et duopol i den norske dagligvarehandelen, sier han til Dagens Næringsliv. Han tror ikke Coop i dag har den kulturen som trengs. Han tviler på samvirkemodellen dersom den skal spille en rolle i driften. Det må sterk styring til fra sentralt hold for å hevde seg i dagens beinharde konkurranse, tror han.
– De aktørene Coop skal slåss med er familiebedrifter som tar beslutninger lynkjapt, og i denne bransjen går det fort som feber, sier han.
Konstituert Coop-sjef, Geir Inge Stokke, hører hva Theie sier, og er ikke uenig med ham. Men han mener Coop er bedre rustet for konkurransen enn det Theie later til å tro. Coop har bygget et nytt logistikksenter på Gardermoen der det oser av effektiv drift. Det er her vi finner hjertet i nye Coop. De vi ha store gevinster av å legge Ica-butikkene inn her. Ellers understreker Stokke at Coop satser stort på å utvikle gode butikker som kundene trives i.
Coop er på ingen måte en organisasjon som ligger i bakleksa. Men det er ikke til på komme forbi at Rema med sin franchise-modell er organisert mer strømlinjeformet. Coop er både samvirke pluss Ica-butikker. Dette er en ulempe, men med tett og god organisering trenger det ikke bety så mye.
Coop eksisterer fordi de har tro på samvirketanken. Meningen er at det skal bety noe annet enn passive småaksjonærer. Derfor vil kulturene i et samvirkemiljø være annerledes enn i en franchisemiljø.
Handlekraft
Coop kan selvsagt begrunne påstanden om at de ikke er noe i veien med handlekraften ved å vise til kjøpet av Ica. De var villige til å satse mer enn Rema. Det kan sies å være uttrykk for en revolusjon å legge 2.5 milliarder på bordet og belage seg på at det vil gå mange år før Coop-Norge vil vise pluss i regnskapene sine.
Rema er i en utfordrerposisjon. De bør kunne klare å ta markedsandeler fortsatt. Spørsmålet er om Coop og Rema klarer å ta markedsandeler fra Norgesgruppen. Da kan Ole Robert Reitan og Geir Inge Stokke spise bløtkake sammen. Det kan være de får med seg direktøren i Konkurransetilsynet, Christine Meyer, også.
Det finnes ideologer i Coop som fnyser at Thorbjørn Theies advarsler mot å la samvirketanken få legge premissene for hvordan Coop med de nye Ica-butikkene skal drives framover. De drømmer om at oppkjøpet skal styrke samvirketanken. Coop kan utnytte samvirketanken bedre enn de gjør i dag. I så fall må de skaffe seg en toppleder som snakker varmt og høyt om at i Coop er det kundene som stikker av med gevinsten og ikke søkkrike forretningsmenn. Det har nok opinionen og kundene sansen for, om prisen er like lave hos Coop, vel og merke.