Ut fra medienes dekning av enkeltsaker og fagorganisasjonenes uttalelser før lønnsforhandlinger skulle en ikke tro de ansatte på sykehusene trives så godt som de gjør. Motivasjonen er det heller ikke noe på si på.

Medarbeiderne har det langt fra så strevsomt i sykehusene som en kan få inntrykk av gjennom diverse medieoppslag og dystre beskrivelser fra arbeidstakerorganisasjonene. Helse Sør- Øst som omfatter 30 000 medarbeidere, offentliggjør når resultatene fra sin store medarbeiderundersøkelse. Det er ingen tvil om at det store flertallet av medarbeiderene gleder seg til å gå på jobb, er stolte av arbeidsplassen sin og anbefaler arbeidsplassen sin til venner.

Medarbeiderundersøkelsen kartlegger forhold som påvirker motivasjon, trivsel og helse. Hensikten med slike undersøkelser er å legge til rette for et lokalt forbedringsarbeid hvor ledere og medarbeidere sammen finner frem til konkrete tiltak for å forbedre sin egen arbeidsplass.

Undersøkelsen viser spesielt gode resultater når det gjelder motivasjon, arbeidsglede, tilhørighet, sosialt samspill, konflikter, kvalitet, trygghet, respekt og opplevd lederadferd. Her opererer de av en eller annen grunn med poeng istedenfor prosenter. På spørsmålet om” Hvor fornøyd er du samlet sett med den jobben du har nå?”, skårer 80 poeng av 100 mulige blant de drøyt 30 000 ansatte som har svart, mens spørsmålet” Gleder du deg til å gå på jobben?” skårer 78 poeng. Poengsummene for påstandene” Jeg er stolt av min arbeidsplass” og” Jeg sier til mine venner at dette er en god arbeidsplass” er begge 77.

Og det kan ikke stå så dårlig til med ledelsen i sykehuset heller om vi skal tro denne undersøkelsen. I alle fall får påstandene” Min nærmeste leder er tilgjengelig for meg når jeg har behov for det” og” Min nærmeste leder er flink til å informere om det som skjer i vår virksomhet” får henholdsvis 78 og 75 poeng. Og skulle en være så uheldig å bli syk, får påstanden” Dersom jeg ble syk over en lengre periode, ville jeg få god oppfølging av nærmeste leder” 77 poeng.

Av 66 spørsmål i siste undersøkelse, er det kun to som har resultatmessig tilbakegang. Disse gjelder egenkontroll og medvirkning. Påstanden” Jeg har god mulighet til å påvirke mengden arbeid som blir tildelt meg” oppnår to poeng mindre enn året før. Det er også færre som opplever å være involvert i oppfølgingsarbeidet etter medarbeiderundersøkelsen.

Når flere svarer at de ikke har muligheten til å påvirke mengden arbeid som lesses over dem, er det et lite tegn på økt arbeidspress. Men trivselen og arbeidsglede tar ikke nevneverdig skade av det.

Når slike medarbeiderundersøkelser gjennomføres regelmessig, fungerer de som en viktig temperaturmåler på utviklingen i arbeidsmiljøet. Helse Sør har gjennomførte medarbeiderundersøkelser fra 2003. I Helse Sør-Øst var det 44 132 ansatte som mottok undersøkelsen og 77 prosent av disse svarte. Det er en meget høy svarprosent. Det viser at medarbeiderne tar undersøkelsen på alvor og at den fungerer etter hensikten.

Undersøkelser som settes i gang når man vet at man har et problem på en arbeidsplass, har gjerne begrenset verdi. Ofte kan en spare seg en statistisk undersøkelse og heller gå rett på å løse de problemene en har.

Undersøkelser som gjennomføres regelmessig, identifiserer utviklingstrekk og gir HR-folket og ledere beskjed om hva en bør ta fatt. Slik sett virker de forbyggende og skjerpende i det daglige arbeidet.