Siv Jensen får enda et råd som hun ikke ønsker seg fra økonomiske eksperter. Regjeringens eget utvalg mener bremsene må settes på når det gjelder bruk av oljepenger. Og hennes egne i kommunene hører ikke på henne når det gjelder eiendomsskatt.

Da Siv Jensen ba et utvalg under ledelse av professor Øystein Thøgersen vurdere blant annet  om det var rom for å øke bruken av oljepenger i økonomien, hadde hun håpet på et rungende «ja».

Frp har i årevis snakket om at «vi har penger nok», det gjelder bare å bruke flere oljemilliarder på en måte som skaper vekst og legger grunnlaget for solid verdiskaping. Utvalget som leverte sin innstilling torsdag, konkluderer med at opptrappingen i bruken av oljepenger ikke kan fortsette.

Jo raskere bruken av oljeinntekter øker de neste årene, dess raskere og kraftigere kommer behovet for innstramning, mener utvalget. De skriver at det vil det føre til smertefulle innstramminger i en usikker framtid, hvis den sittende og framtidige regjeringer fortsetter i samme spor.

Redusert skatt

Regjeringen måtte hive innpå 22 oljemilliarder ekstra i de to siste budsjettene for blant annet å finansiere reduksjonen i formueskatten. Det er ikke utvalgets jobb å legge fram statsbudsjettet for neste år, men det går temmelig konkret til verks framfor kun å snakke i generelle og prinsipielle vendinger. Utvalget skriver at 5-8 milliarder kan være en fornuftig opptrapping.

Utvalget går ikke inn for å endre handlingsregelen for bruk av oljepenger, der kjernen er å ikke bruke mer enn 4 prosent av fondets kapital årlig over tid. Utvalget gir altså ikke støtte til sentralbanksjef Øystein Olsen, som har tatt til orde for at handlingsregelen bør settes ned til tre prosent. Utvalget mener vi må regne med en klart lavere avkastning enn fire prosent de nærmeste 10-15 årene. Dette skjer samtidig som oljeaktiviteten ventes å bli betydelig redusert.

Utvalget mener stabilitet og forutsigbarhet er helt avgjørende for en god økonomisk utvikling. Derfor er det viktig å ikke bruke for mange oljemilliarder nå hvor vi bare så vidt har merket konsekvensene av eldrebølgen. Det må holdes igjen, hvis ikke må skattene økes eller velferdsordningene for befolkningen bli merkbart dårligere.

Sandbergs dårlige dag

Nestleder Per Sandberg har tidligere uttalt at han var temmelig sikker på at utvalget ville konkludere med at det var rom for å hente flere oljemilliarder inn i økonomien nå. Han får en dårlig dag. Dette utvalget vil trolig bidra til at Frp må tone ned retorikken sin om økt oljepengebruk. Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre vil ventelig si seg enig med det meste av det utvalget konkluderer med.

Utvalget bidrar sannsynligvis til at den politiske debatten i større grad vil handle om hva vi skal bruke penger på, ikke hvor mye oljepenger vi kan bruke. Vi er nok tilbake til hva det handler om i de fleste land, til de fleste tider: Et høyt offentlig forbruk, enten det skjer i form av investeringer eller gode velferdsordninger, må finansieres av skattebetalerne. Redusert skatt betyr redusert offentlig aktivitet og lavere velferdsytelser. Regjeringen kan late som om det ikke er slik, og pøse på med noen ekstra oljemilliarder. Det vil snart straffe seg, mener ekspertene.

Omtrent samtidig som Øystein Thøgersen leverte utvalgets rapport, meldte sentralbanksjef Øystein Olsen at styringsrenten ville bli kuttet med 0.25 prosent. Ingen bombe, men mange er spente på hvordan dette vil slå ut. Det er en fare for at rentenedsettelsen vil bidra til at boligprisene øker. Lavere styringsrente betyr lavere boligrente som igjen fører til at folk mener de kan strekke seg lengre for på kjøpe den boligen de helst vil ha.

Denne uken la regjeringen fram skjerpede krav til banken for utlån til boligkjøpere. Nå skal det kun i helt spesielle situasjoner gjøres unntak fra regelen om at en ikke får låne mer enn 85 prosent av kjøpesummen til bolig. Lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, skal nedbetales med minst 2,5 prosent årlig med 30 års nedbetalingstid. Når bankene vurderer betalingsevnen, skal denne vurdere i forhold til fem prosents renteøkning.

Den mulige positive virkningen dette vil ha, oppveies sannsynligvis av rentenedsettelsen. Dermed er regjeringen like langt – og det etter å ha svelget en kamel. I valgkampen avviste Høyre og Frp at det vil bli stilt krav om 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig. Det løftet holdt ikke to år engang.

Det store løftet

Det store løftet fra Høyre og Frp er at det ikke skal innføres skatt på bolig. Det er knapt noe økonomer her til lands er mer enige om enn at eiendom er for lavt beskattet. Selv om politikerne i Høyre og Frp på nasjonalt plan holder seg for ørene med én gang de hører boligskatt nevnt, tar politikerne i kommunene fra de samme partiene poenget. Siden Høyre og Frp overtok regjeringsmakten, har 48 nye kommuner innført eiendomsskatt. Det er nå over 350 kommuner som har en eller annen form for beskatning av eiendom. Tiden er overmoden for å innføre eiendomsskatt. Ap er såpass sikker i sin sak at de går til valg i Oslo på at de dyreste boligene skal skattlegges.

Regjeringen bør lytte til skogen av økonomer om hva som bør gjøres. De samme rådene får de av OECD. Personskatten bør senkes og boligskatten økes. Det er økonomisk fornuft som tilsier det.

Kommunene innfører eiendomsskatt fordi det er nødvendig for å få budsjettene i balanse. Siv Jensen stikker hodet i sanden.

– Jeg mener kommunene er sikret robuste rammer for å gi et godt velferdstilbud, uten å måtte innføre eiendomsskatt. Inntektene og potensialet for effektivisering i kommunene kan sikre god eldreomsorg og skoler uten denne skattleggingen, sier Jensen til Aftenposten og minner om at Frp går til valg å redusere og fjerne eiendomsskatten.

I sin egen verden

Slik snakker en finansminister som lever i sin egen verden, og det lukter hybris lang vei. En finansminister kan ikke slå fast at kommunene ikke trenger de inntektene de får via eiendomsskatt. Frps egne kommunepolitikere bryr seg. De vet hun tar feil. Derfor stemmer de for å innføre eiendomsskatt i kommune etter kommune.