Ansettelsen av Christine B. Meyer som ny SSB-sjef er omtrent like mye politikk som ansettelse av andre toppledere i staten.

Da Anita Krohn Traaseth ble foretrukket som ny leder for Innovasjon Norge framfor den rundt 20 år eldre «Ap-ringreven» Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, kan man selvsagt si at det var en politisk ansettelse. Hun var en kvinne og hører til på borgerlig side, kom fra næringslivet og har ikke mye erfaring fra offentlig sektor. Men kvalifisert til å lede Innovasjon Norge er hun. Det er vanskelig å argumentere med at «Schjøtten» er mer kvalifisert fordi han har vært statsråd og kjenner politikken som sin egen bukselomme. Det avgjørende er hva en ønsker en ny toppsjef skal prioritere. Næringsminister Monica Mæland ville ha driv og omstilling, kvinne og impulser fra næringslivet. Derfor ble det Krohn Traaseth.

Smal bakgrunn

Regjeringen er opptatt av å få flere kvinner inn i toppstillinger. Da er det ikke noe å si på at de leter med lys og lykte for å finne fram til kvinner som har den rette bakgrunnen og motivasjonen for å ta slike utfordringer. Konkurransedirektør Christine B. Meyer blir ny leder for Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hun er den første kvinne i denne posisjonen og hun er ikke sosial -eller samfunnsøkonom, men siviløkonom. Hun har vært statssekretær og professor ved Norges Handelshøgskole, så kompetansen er det ingen ting å si på. LOs sjeføkonom, Stein Reegård er ikke overbevist.  Han sier til Dagens Næringsliv at hun har en «smal bakgrunn» og mener hun ikke kan bli leder for Det tekniske beregningsutvalget (TBU) som forbereder lønnsoppgjøret mellom partene i arbeidslivet ved å etablere enighet om tolkningen av den økonomiske situasjonen.

Regaard mener forskningsdirektør Torbjørn Hægeland hadde fått jobben dersom det hadde vært en normal prosess. Han har nok rett i det at Meyer neppe ville søkt stillingen dersom hun ikke hadde fått et signal fra regjeringen om at hun ville få jobben.

Finansminister Siv Jensen har fått både i pose, sekk og veske i denne saken – en godt kvalifisert kvinne med bakgrunn i Høyre. At hun har bakgrunn fra politikken, er ikke så spesielt. Det hadde Arne Øien som ledet SSB på 80 tallet og Svein Longva som etterfulgte ham.

Ellers har samfunnsøkonomene vandret fram og tilbake i det såkalte «jerntriangelet», Finansdepartementet, Norges Bank og SSB. Nå kommer en kvinne inn utenfra. Det kan gi mer fornyelse enn om den interne forskningsdirektøren som har fungert i stillingen hadde fått jobben.

Politisk engasjement

Det spørs om noen vil merke særlig til at Meyer er siviløkonom og ikke samfunnsøkonom. Som konkurransedirektør opptrådte hun ikke som regeltolker i snever forstand. Et politiske engasjement skinte så vidt igjennom i noen av hennes uttalelser. SSB er et felles referansepunkt for alle uavhengig av hvor en står politisk.

Det er viktig at hun ikke opptrer på en måte som gjør at Reegard kan hevde at hun deltar i en politisk interessekamp. Det er den objektive faglighet som SSB skal representere.

Da stillingen som SSB-sjef ble lyst ut, sto det ingen ting om at «kvinner oppfordres til å søke». De har visst sluttet med det, selv om de er mer opptatt av å få kvinner i lederposisjoner enn noen sinne. Derimot stor det at «mangfoldet i samfunnet bør reflekteres blant FINs medarbeidere. Alle kvalifiserte søkere vil bli vurdert. Vi er en IA-bedrift, og i dette ligger det blant annet at vi vil sørge for tilrettelegging på arbeidsplassen dersom det er behov for det». Noe slikt står det ikke i stillingsutlysningen til «Likestilling- og diskrimineringsombud» eller i stillingsutlysningen til ny sjef for NAV.

Det svært få som hadde søkt stillingen som SSB-sjef da fristen var ute. Man trenger ikke ta bryet med å søke stillingen som NAV-sjef med mindre man vil at offentligheten vil vite at man. Det holder at man ringer hodejegeren.  Når søknadslisten blir offentliggjort, vet en som regel hvem som får jobben. Det er slik det er blitt i en tid hvor det skal være åpenhet om søkerlistene. Da er det på kammerset det skjer.