Syria-forlik til å leve med

Syria-forliket ble et kompromiss som vekker liten entusiasme og som vil prege politikken framover på en måte som sannsynligvis kun Frp vil vinne på. Det er ille at det kuttes i annen bistand for å finansiere mer hjelp til Syria-flyktninger.

Det er et flertall på Stortinget for at Norge skal ta imot 10 000 flyktninger i 2015 og 2016 i tillegg til de kvoteflyktningene en alt har sagt ja til. Nå blir det istedenfor 8000 over tre år. Når regjeringen mener vi ikke burde tatt imot flere, men heller økt bevilgningene for å kunne gi hjelp i nærområdene, er det ikke noe å si på det kompromisset som er inngått. Regjeringen måtte ta hensyn til et flertall på Stortinget. Dette kan Erna Solberg fint leve med. Venstre, KrF og Ap også. I Ap er det mange som er fornøyd med at det ikke blir flere vi skal ta imot.

Det svir for Frp, og nesteleder Per Sandberg har skapt så pass med dramatikk som han mener saken fortjener. Frp kommer aldri til å gå ut av regjeringen på grunn av denne saken. Det ville i så fall betydd at Siv Jensen hadde mislykket totalt med sitt store regjeringsprosjekt. Det er stor frustrasjon i deler av Frp over at de i liten grad makter å få gjennomslag for det de står for på det innvandringspolitiske området. Men de vil selvsagt ikke få større innflytelse om de sto utenfor regjeringen.  Og det er ikke alle i Frp som mener Syria-kompromisset er så ille. Frp-ordføreren i Ullensaker, Harald Espelund (Frp) sier til NRK i dag at flertallet på Stortinget har strukket seg langt, at kompromisset er til å leve med og at det ikke er grunn for Frp å gå ut av regjeringen på grunn av dette.

Frp vil utnytte

Dette kan bli en sak Frp kan utnytte til egen fordel i lang tid framover. Det sitter over 5000 i mottak og venter på å kunne bosette seg i en kommune. Nå kommer det ytterligere et par tusen kvoteflyktninger hvert år i tillegg til den vanlige strømmen av asylsøkere. Mange kommuner sliter med å finne egnede boliger. Arbeidsløsheten brer seg. Det blir vanskeligere å integrere de som kommer. Gjentatte ganger vil vi høre fra Per Sandberg: «Hva var det vi sa?». Det er et paradoks at det først og fremst er Frp-statsråder som skal iverksette det et flertall på Stortinget har presset igjennom mot regjeringens vilje. De kommer til å bli fulgt med argusøyne.

Hadde Per Sandberg eller Erna Solberg mente alvor med at de heller vil hjelpe lokalt framfor å hente flere til Norge, skulle de i det minste ha foreslått å tredoble beløpet, minst.

Denne saken ble kjørt fram på en stemningsbølge. Klappsalvene fra landsmøtene hører en nå lite til. Ap har fått lavere oppslutning på meningsmålingene. Og fra faglig hold har det kommet advarsler mot å hente flyktninger til Norge framfor å hjelpe dem der de befinner seg.

Representanter fra Venstre og Frp framholder at det ikke er noen motsetning mellom å hjelpe flyktninger der de befinner seg og la noen av dem får opphold i Norge. Det er både rett og galt. Regjeringen vil gi 250 millioner kroner mer i hjelp til flyktningene der de befinner seg. Disse 250 millionene vil de ta fra bistandsbudsjettet. «Fattige må ta regninga», er hovedoppslaget på forsiden av Klassekampen i dag. De trekker det langt, men de illustrerer et saklig poeng. Vi er ikke villige til å bruke mer av «egne penger» på å gi hjelp til mennesker som lider. Vi tar fra noen i nød og gir til andre i samme situasjon. Det vi riktignok er rede til å bruke adskillige milliarder på, er å hente flytninger til Norge. Tall SSB har kommet med, viser at det i et langtidsperspektiv kan koste 16 milliarder å ta imot 8000 flytninger fra Syria.

Den samme pengesekken

Politikerne ønsker ikke å sette hjelp der de flyktningene befinner seg opp mot å ta imot flyktninger til Norge.  Det bør de gjøre. Det er samme pengesekken det tas fra. Erna Solberg ønsket det, men fikk ikke gjennomslag fordi hun ikke mener det på alvor. Norge skal bidra med 1,25 milliarder kroner i hjelp til Syria i år og 1,5 milliarder neste år. Hadde Per Sandberg eller Erna Solberg mente alvor med at de heller vil hjelpe lokalt framfor å hente flere til Norge, skulle de i det minste ha foreslått å tredoble beløpet, minst. Det ville gitt troverdighet, og vi hadde fått en annen debatt om hvor mange flyktninger vi skal ta imot.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *