Når de mediale flokkdyrene ikler seg latterlighetens eller manipulatorens kappe i sin jakt på Kringkastingsrådet, dokumenterer de behovet for et råd som ikke er styrt av den politiske korrekthet som har høysesong i mediene for tiden.
I flere tiår har Per Edgar Kokkvold kjempet for pressefriheten og redaktørers plikt og rett til å sørge for at ytringsfrihetens ikke innskrenkes. Han har kjempet mot tendenser til at politikere forsøker å styre det mediene skal være opptatt av. Nå er Kokkvold blitt leder av Kringkastingsrådet. Er han blitt et gissel? Er han blitt en frafallen? Har han mistet de gangsynet han i årtier er blitt hedret for.
Redaktører og kommentatorer som siden torsdag har konkurrert om å ta raskest og skarpest avstand fra Kringkastingsrådet og alt dets vesen, må ha stilt seg disse spørsmålene. Bakgrunnen er at rådet på sitt siste møte drøftet satireprogrammet Salongen. De synes det er greit programmet har en venstrevridning, men råder NRK- ledelsen til å bygge opp høyreorienterte satiremiljøet. Heller bredde enn å legge begrensninger på satiren, mener Kringkastingsrådet.
Satire på idealtid
«Satire skal utøves på idealtid. Vitser skal fordeles likt. Ingen skal føle seg uertet. Hilsen, politbyrået”. John Erik Riley var tidlig ute på twitter. «Og der tikket inn årets mest absurde nyhet», titrer redaktør i E24, Per Valebrokk. «Vet ikke om vi skal le eller grine. En slik innblanding langt inn i våre redaksjonelle korridorer, av politisk oppnevnte representanter, er bare ikke til å leve med. Dersom kringkastingsrådet ønsker å legge seg selv ned, så er dette en god søknad, skriver leder Richard Aune for NRKs journalistlag i en e-post til VG. Og så fulgte komikere, synsere av ulikt slag opp med latterliggjøring og protester om at «rådet krever Høyre-humor», «statlig regulering av satiren» og «utidig inngripen» i redaksjonen frihet. Harald Stanghelle skrev på twitter:» Kringkastingsrådet legger satireføringer for NRK. Endelig kom Supperådet i aktualisert utgave». Her var det bare å kjøre på. Den politiske korrektheten var etablert på rekordtid. Det var bare å dra på med latterliggjøring og herjing uten grenser. En glimrende sak for de sosiale mediene.
I dag konkluderer Aftenposten på lederplass med at Kringkastingsrådet bør nedlegges. Ingen bombe ettersom kulturredaktør Sarah Sørheim skrev det før helgen og Harald Stanghelle fulgte opp. VG og Dagbladet har gått inn for at Kringkastingsrådet legges ned. Dagsavisen har hengt seg på med et krav om at rådet må nedlegges eller reformeres kraftig.
Manipulasjon
Dagbladets kulturredaktør, Geir Ramnefjell, skriver at «Kringkastingsrådet velger heller å ta livet av seg selv og diskusjonen med å foreslå en statlig regulering: Et satirisk miljø i NRK med ståsted på høyresiden, for å veie opp for den påstått venstrevridde satiren i NRK.». Dette er regulær manipulasjon. Det er ingen som har tatt til orde for statlig regulering. Per Edgar Kokkvold skriver i Aftenposten at Kringkastingsrådet kun gir et råd som kringkastingssjefen kan velge om han vil følge eller ikke. Det er ikke slik at kringskastingssjefen skal rapportere tilbake til rådet som om det skulle være et pålegg han fikk. Kringkastingsrådet ytrer en mening på lik like som alle andre som har meninger om NRK. Men diskusjonen i Kringkastingsrådet skjer altså med NRK-ledelsen til stede.
Det går selvsagt an å diskutere om Kringkastingsrådet har gitt et godt råd til NRK når det gjelder satire. Kringkastingsrådet har faktisk et poeng, men det var valgt å framfører sitt anliggende i form av en del ubeskyttede formuleringer. Kringskastingssjefen og den som vil, forstår hva som er poenget.
Aftenposten kritiserer i samme slengen av rådet i sin tid også hadde meninger om Trekant. Her konkluderte de med at sex var behandlet på en for teknisk og overfladisk måte. De kritiserte også Fredrik Skavlans intervju med Sverigedemokratenes partileder Jimmy Åkeson. Det var også galt. Avisen mener rådet skal konsentrere seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK.
VG mener rådet underminert sin egen autoritet, ikke minst innenfor institusjonen hvor respekten for rådets avgjørelser nå er så godt som ikke-eksisterende. I så fall er dette en problem for NRK hvis de ikke bryr seg med det representanter fra allmenheten mener.
Kringkastingsrådet fungerer greit nok som det er. Hvis man skal ha et råd som kun diskuterer prinsipper og overordnede programpolitikk, får vi virkelig et supperåd.
Verdien i Kringkastingsrådet ligger i at de diskutere enkeltprogrammet. Det ligger mye læring for NRK i at en kompetent organ som Kringkastingsrådet utvilsomt er, melder tilbake om hvordan programmer fungere
VG mener Kulturdepartementet bør evaluere hvordan Kringkastingsrådet bør fungere i en moderne mediealder hvor NRKs altomfattende monopolstilling er i oppløsning og hvor det stilles helt nye redaksjonelle krav.
Om mediesituasjonen endrer seg, tilsier ikke det at Kringkastingsrådet bør endres. Det er kun NRK de skal konsentrere seg om. Behovet for Kringkastingsrådet er ikke blitt mindre når en ser hvor lettvint og usaklig den siste saken fra Kringkastingsrådet behandles.
Mediekritikk og kritikk av NRK er for viktig til at det bør overlates til mediene enten det seiler under redaktørflagg eller ikke. NRK er i en særstilling. Derfor trenger vi også et råd som er i en særstilling. Kringkastingssjefen og redaksjonen i NRK skal ikke spares for meninger og råd, men de har rett til å gjøresom de vil. Slik skal det fortsatt være.