På rekordtid har vi fått en ny underklasse i Norge som vil måtte bo på flyktningmottak i årevis. Et mindretall vil få seg jobb og bli godt integrert i det norske samfunnet. LO har all grunn til å frykte at vi beveger oss mot et arbeidsliv som er milevidt fra det de ønsker seg.
– Vi kan få et todelt arbeidsmarked og en ny underklasse, sier Aps partisekretær Kjersti Stenseng til Aftenposten i forlengelsen av talen hun holdt til LOs fremste tillitsvalgte som er samlet til kartellkonferanse på Gol. «Kan» er et lite presist ord. Det kan gi inntrykk av at det vil ende opp slik om vi ikke foretar oss noe. Det er dessverre ikke så mye politikerne kan forta seg.
Partileder Jonas Gahr Støre mener det kan bli et C- og D-lag i arbeidslivet. Framfor «kan» burde han sagt «vi er på full fart mot et C- og D- lag». Det er viktig å opplyse folk om det som kommer til å skje og ikke late som om politikerne kan hindre det.
Aps budsjett
I Aps forslag til statsbudsjett for neste år legges det opp til 1000 flere ordinære tiltaksplasser og 1000 flere tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne. I tillegg vil Ap øke bevilgningene til ulike sysselsettingstiltak med 2,9 milliarder. Midlene skal brukes blant annet til å bygge mer jernbane og kollektivutbygging i byene.
Ap går altså noe lenger enn regjeringen, men det monner ikke så mye når det er 125 000 arbeidsledige og det vil komme flere titusener av flyktninger i arbeidsdyktig alder til landet.
Å skaffe seg arbeid er avgjørende for å bli integrert. Det er alle enige om. Men de fleste flyktningene har i liten grad den kompetansen som trengs i det norske arbeidsmarkedet. De kan ikke gjøre seg store forhåpninger om å få seg jobb i Norge.
Hvis regjeringen ville gitt flyktninger bedre muligheter på arbeidsmarkedet, skulle de har forbehold muligheten for midlertidige stillinger til disse.
UDI sier vi trenger 100 000 nye mottaksplasser neste år. Selv om kommuner presses hardt for å ta imot flere flyktninger, vil stadig flere bo lenger på mottak. Det svekker mulighetene for en god integrering.
Begrense strømmen
Det ser ut som om politikerne er mest opptatt av å få redusert strømmen av flyktninger til landet. De er paradoksalt nok ikke opptatt av at de raskt skal komme i arbeid og at Norge skal framstå som en land som lykkes med integreringen. Det kan føre til at flere velger Norge. De vil heller det skal spre seg at de som kommer til Norge blir boende i årevis i et trangt mottak langt borti huttiheita. Da vil færre fristes til å velge Norge.
LO-leder Gerd Kristiansen er bekymret og vil at fagorganisasjonene, arbeidsgiverne og regjeringen snarest setter seg ned for å forsøke å finne svaret på hvordan flyktningene skal integreres. Det spørs hvor mye det kommer ut av det. Det strømmen av flytninger og økt arbeidsløshet helt sikkert vil føre til, er lavere lønninger, altså større forskjeller og økt fattigdom.
Leder i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, hører til blant de optimistiske. Hun vil ha langsiktig planlegging av hvordan flyktningene kan hjelpes inn i arbeidsmarkedet. Vi vet hvordan flyktninger kan skaffe seg arbeid. Problemet er at det er for få jobber for tiden. Det beste flyktningene kan gjøre, er å kvalifisere seg for en jobb innen helse og omsorg. Der vil det mangle arbeidskraft om få år.
Fagforbundets leder, Mette Nord, forsøker å bruke flyktningestrømmen som et argument for en skrittvis innføring av 6-timers dagen.
På kartellkonferansen tok hun til orde for «å dele på arbeid når det nå er arbeidsløshet». Derfor vil hun fremme krav om 6-timers dag i årets lønnsoppgjør. Hun er rede til bytte lavere lønnsvekst mot redusert arbeidstid.
Det er noe riktig i Nords tankegang. Det kan være en vei å gå å satse på redusert arbeidstid framfor økt lønn i enkelte sektorer. Men dette kan ikke innføres som felles ordning for alle. Det kan vurderes om å vi i større grad skal gi folk rett til å jobbe i 80 prosents stilling. Innen helse og omsorg er det mangel på arbeidskraft. Der ville innføring av 6-timers arbeidsdag bli en katastrofe.
Nord vil også ha flere praksisplasser. Det trengs på de områdene der det skal rekrutteres flere, innen helse- og omsorg for eksempel. I denne sektoren burde vi kunne skaffe flyktninger arbeid. Her bør kommuner være om seg; få fatt i flyktninger som vil kvalifisere seg for å jobbe i helse- og omsorg, satse på intensiv språkopplæring og skaff dem praksisplasser.