Makt og ansvar må skyves nedover i statlige etater for å gi større frihet og handlingsrom for ledere. Hvis LO setter seg på bakbeina, bidrar de til å svekke offentlig sektor.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil gi lederne i etatene større frihet og mindre politisk innblanding, sier han til Aftenposten. Det er riktig vei å gå for å oppnå større gjennomføringskraft og effektivitet innen offentlig sektor. Ledere nedover i systemet må få større mulighet til å lede. Da vil de sammen med de ansatte få utrettet mer.
Det er 150 000 ansatte i statlig sektor. Hvis en skal få utnyttet deres kompetanse bedre og oppnå økt effektivitet, er det ikke tiltak langt oppe i systemet som duger. Det er lokalt det må skje. Det er de lokale lederne som er nøkkelen.
LO opptrer bakstrevers når de gjøre dette til en sak om sin egen makt. Det kan ikke være slik at det ikke kan gjøres endringer i offentlig sektor når vi ser at det er nødvendig
Dette handler ikke bare om at politikerne må ha hånden på rattet, men fingrene fra fatet. Det er like viktig at den sentrale etatsledelsen, for eksempel i politiet, ikke lager en for topptung organisasjon. Makt og ansvar må flyttes nedover i etaten. Toppledelsen må våge å gi fra seg makt selv om de blir sittende med det øverste ansvaret.
Den største etaten
Nav er den største etaten i offentlig sektor. En arbeidsgruppe under ledelse av Sigrun Vågeng, pekte på at Nav i for stor grad er en sentralisert organisasjon og at de ikke oppnår tilfredsstillende resultater når det gjelder å få folk ut i arbeid. For at det skal kunne skje, anbefalte de at de lokale Nav-kontorene får større frihet til å gjør det de mener skal til. Sigrun Vågeng endte opp som sjef for Nav. Nå har hun hendene fulle blant annet med å flytte ansvar nedover i organisasjonen.
Å gi lokale ledere større frihet er også avgjørende for å tiltrekke seg den kompetansen som trengs. Behovet for arbeidskraft varierer fra sted til sted. Det tilsier større fleksibilitet også når det gjelder lønns-og arbeidsforhold.
Jan Tore Sanner er med god grunn redd for at staten taper i konkurransen om den dyktige arbeidskraften. Flere steder har en problemer med å tiltrekke seg unge og å holde på de dyktigste. Han vil ha mindre sentralstyring og vise virksomhetene tillit.
LO liker ikke det de hører.
-Vi vet at Sanner ønsker mer makt til lokale arbeidsgiverne. Det er slik at om noen får mer makt, får andre mindre. Og det vil vi ikke godta. Dessuten kan vi streike i de sentrale forhandlingene, den muligheten har vi ikke lokalt, sier leder i LO Stat, Tone Rønoldstangen og legger til at hun er grunnleggende skeptisk til regjeringens lønnspolitikk.
Bakstreversk
LO opptrer bakstrevers når de gjøre dette til en sak om sin egen makt. Det kan ikke være slik at det ikke kan gjøres endringer i offentlig sektor når vi ser at det er nødvendig. Behovene for hvilken kompetanse en trenger i offentlig sektor, varierer fra etat til etat og fra landsdel til landsdel. Dette tilsier at lokale ledere i større grad enn i dag må få muligheten til å bruke lønn som et virkemiddel for å tiltrekke seg den arbeidskraften en er avhengig av. Vi svekker offentlig sektor dersom vi ikke får tak i den arbeidskraften som trengs.
Vi kan ikke låse utviklingen fast i en sentralistisk likhetstenkning. Det er ikke snakk om å svekke den sentrale forhandlingsmakten om rammene i lønnsoppgjøret. Det handler om å gi større frihet lokalt til å disponere innenfor gitte rammer. Dette må skje i samarbeid med de ansatte. Det er både i virksomheten og de ansattes interesse at en sørger for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere.