De nye opplysningene om Telenor-ansattes kjennskap til korrupsjonsmistanker i Vimpelcom, er neppe så viktige som en sulten og frustrert konstitusjonskomité vil ha det til. De er viktige for Monica Mæland fordi det gir henne mulighet til å komme seg ut av en trengt posisjon og vise handlekraft ved å sparke en styrleder.

Høringen om Telenors kjennskap til korrupsjonsmistankene i Vimpelcom, ble en nedtur for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Den hadde på forhånd varslet at den vill rydde opp og få sannheten på bordet. Men det kom fint lite nytt ut av høringen. Innstillingen fra komiteen oser av frustrasjon og mistanke om at noe er galt. Styreleder Svein Aaser og daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas sa ikke mer under høringen enn de tidligere hadde sagt til mediene. Det hjalp ikke hvor tøff Abid Raja var i utspørringen. Det endte med at komitéleder Martin Kolberg anklaget Telenor-ledelsen for ikke å si det de visste. Aaser reagerte på beskyldningene, men svarte i diplomatiske ordelag. Nå kan det se ut som om Kolberg hadde rett. Abid Raja (V) antyder at Baksass og Aaser bevisst har løyet for Stortinget og varsler at de i så fall ikke skal «slippe unna». Igjen har vi fått et eksempel på at kontrollkomiteeens medlemmer er verpesjuke etter å uttale seg før de får alle fakta på bordet.

For en uke siden møtte styreleder Svein Aaser, leder for myndighetskontakt Tom Riege og nybakt konsernsjef Sigve Brekke nærings­minister Monica Mæland for å fortelle siste nytt om Vimpelcom. Det endte med at Mæland ga Aaser beskjed om at hun ikke lenger hadde tillit til ham som styreleder.

Den pengehungrige datteren

Telenor eier 33 prosent av aksjene i mobilselskapet Vimpelcom og har tre representanter i styret. Tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har sittet i styret de siste årene. I 2012 ble det kjent at Vimpelcoms partner i diktaturet Usbekistan hadde tette koblinger til Gulnara Karimova, datteren til landets mangeårige president Islam Karimov. Karimova skal ha mottatt store summer for å sikre Vimpelcom lisenser.Det skal i alt være betalt 700 millioner til et postkasseselskap i Gibraltar.

Vimpelcom er under etterforskning både i USA og Sveits på grunn av mistanker om korrupte betalinger knyttet til investeringen i Usbekistan.. Økokrim har tidligere vært på razzia hos Telenor. Selskapet har endt opp med status som vitne i saken. Økokrim kjenner til notatet. Monica Mæland sier til NTB at hun burde fått den aktuelle informasjonen på et langt tidligere tidspunkt.  Hun mener også at informasjonen er vesentlig for å belyse Telenors befatning med korrupsjonsanklagene.

Aaser og Baksaas sa under høringen at det ikke holdt tilbake informasjon. Det er uklart om Svein Aaser har vært kjent med notatet som nå har dukket opp. Ifølge VG mener Aaser at de opplysninger som nå kommer fram, ikke er av en slik art at han måtte trekke seg. Men selvsagt trakk han seg da han ble klar over at Mæland ikke hadde tillit til ham lenger.

De opplysningene Aaser har gitt, er hemmeligstemplet av hensyn til etterforskningen som pågår. Monica Mæland er nå blitt kjent med dem. Kan hun dele dem med Kontroll- og konstitusjonskomiteen? Det må hun nesten, for den har forlangt alle fakta på bordet.

NRK har fått kontakt de fleste av medlemmene av Kontrollkomitéen. De varsler en ny høring om saken. Aaser og Baksaas skal inn på teppet igjen. Det kan godt være det er grunnlag for det, men komiteens medlemmer bør smøre seg med tålmodighet. Det notatet som nå har dukket opp, er hemmeligstemplet. De kan da umulig innkalle til en høring dersom den informasjonen det nå er snakk om, er og skal være hemmelig. De kan ikke ha en lukket høring. Kontrollkomiteen kommer ingen vei med taue inn Baksaas og Aaser hvis de av hensyn til etterforskningen ikke kan si mer enn de har sagt. Kontrollkomiteen er ingen etterforskningskomite. Det er statsråden den skal holde i ørene. Det er ikke kommet fram noe som stiller Mæland i et dårligere lys. Hun har fått muligheten til å styrke sin posisjon.

Alt tyder på at Vimpelcom vil bli straffet for korrupsjon. Spørsmålet er hvem som får ansvaret og om styremedlemmene går helt fri. Når alle sakens fakta legges på bordet, kan det vise seg større svikt i informasjonen fra Vimpelcom til styret i Telenor og videre til statsråden enn det som til nå er avdekket. Det kan også vise seg at Baksaas har rett i alt han har sagt og at det ikke er grunnlag for å kritisere ham.

Det nye nå er at Telenorledelsen skal ha hatt «klare bekymringer» for det som skjedde i Usbekistan. Det kan så være, men spørsmålet er om disse bekymringene utløste en handlingsplikt hos de som satt i styret i Vimpelcom for å ivareta Telenors interesser. Styremedlemmer har en en handlingsplikt, men styremedlemmer er heller ikke etteforskere, De skal stille spørsmål og ta stilling til de svar de får. Telenor har valgt å taue inn eksperter for å granske hva som har skjedd i Vimpelcom-saken. Den nye konserrnledelsen vil være sikker på at alle steiner er snudd og alle relevente vurdering er foretatt.

Uenig med departementet

I denne saken er det uenighet mellom departementet og kontrollkomiteen om hva slags opplysninger statsråden har rett til å kreve av et selskap. Uenigheten dreier deg om hvordan styremedlemmers taushetsplikt er å forstå. Denne uenigheten består fortsatt.

Etter høringen i mai havnet Mæland på defensiven.  Hun har derfor alt å vinne på å gjøre den feilen som Aaser har informert om, så stor som mulig. Ved å gi ham sparken framstår hun som en minister som viser nulltoleranse for korrupsjon. En minister som er proaktiv og som tar raske grep, har intet å frykte fra Kontrollkomiteen.

Ved å gi Aaser sparken er hun på den sikre siden. Andre statsråder har tenkt som henne når mistanker om korrupsjon oppstår. Da Anne-Grete Strøm-Erichsen var forsvarsminister, ble et titalls offiserer mistenkt for korrupsjon. Det fikk dramatiske konsekvenser for flere av dem, selv om det viste seg at de ikke hadde foretatt seg noe straffbart.

Aaser har mistet et styreverv. Man må regne med å bli ofret på politikkens alter når det selskapet en leder havner i et politisk minefelt og man har å gjøre med en statsråd som må styrke sin egen posisjon.

Vimpelcom-skandalen kan bli en kjedelog sak for den tidligere konsernsjefen Jon Fredrik Baksaas. For den nye sjefen, Sigve Brekke, blir den ingen belastning, snarere tvert i mot, Han framstår som en ryddegutt av det effektive slaget, Han vi rydder såpass kraftig at han vil kvitte seg med hele VimpelCom selv om det betyr tap på noen milliarder.