Ketil Solvik Olsen vil ikke være med på at han har sendt kommunikasjonssjef Anne Marie Storli på dør fordi hun ikke vil driver «Frp-PR». Alt tyder på at det i praksis er det han har gjort. Vi har nok fått enda et eksempel på at embetsverket forfaller til lakeier og PR-agenter for en sittende statsråd.
I september ga departementsråd Villa Kullid beskjed til ekspedisjonssjef og leder for Samferdselsdepartementets kommunikasjonsavdeling, Anne Marie Storli, at statsråden ikke var fornøyd med avdelingens leveranser og at hun var uønsket som sjef. Den slags opptreden overfor embetsmenn er i strid med reglene. Hun skulle fått beskjed om hva misnøyen går ut på og fått rimelig tid til å gjøre endringer.
Ifølge Dagens Næringsliv er det Ketil Solvik Olsen som har gitt beskjed om at han ikke ønsker Storli som kommunikasjonssjef, og grunnen skal være at hun skiller klart mellom å informere om departementets virksomhet og å drive PR for Frp. Da Solvik-Olsen la ut på sin «E6-tur» sist sommer, mente Storli at det ikke var departementets oppgave å kontakte ordførere og Frp-lokallag for å planlegge arrangementer underveis. Det likte Solvik-Olsen dårlig. Han har heller ikke fått kommunikasjonsavdelingen til å utforme pressemeldinger med kritikk av den rødgrønne-regjeringen, med mindre det skjedde i form av uttalelser fra ham selv.
Det skal trekkes grenser mot politikken slik Storli har vært opptatt av. Det er ikke meningen at en statsråd skal ha en hel kommunikasjonsavdeling som skal drive PR for statsrådens parti. De skal informere om det arbeidet som skjer i departementet, ikke opptre som et slags departementalt eventbyrå for en statsråd på tur.
Vil ikke snakke
Solvik-Olsen vil ikke snakke med mediene om denne saken. Han skriver imidlertid på bloggen sin at kommunikasjonssjefen ikke må slutte fordi hun ikke vil drive PR for hans parti. Stort mer er det ikke å få ut av ham. Han viser til at det er en personalsak som ligger under departementsråden.
Tidligere departementsråd, Eva Hildrum, har engasjert seg. I et notat skriver hun at ingen statsråd klaget på Storli i de seks årene hun var leder for henne. Hun gir samtidig uttrykk for at hun er bekymret for politiseringen av embetsverket.
Vi er tjent med et embetsverk som holder nøytraliteten og faglighetens fane høyt slik at vi unngår at enda mer havner i den politiske sausen som brer om seg
I 2010 fremmet Anders Anundsen og andre Frp-kolleger et forslag i Stortinget om å avgrense statsråders muligheter for å bruke embetsverket politisk. «Forslagsstillerne er bekymret over at utviklingen ser ut til å gå i retning av at embetsverket i større grad brukes på en måte som kan sette deres integritet i fare og svekke embetsverkets nøytralitet», het det i forslaget. På spørsmål fra NTB om Anundsen vil hente forslaget fram igjen, svarer Anundsen slik: «En må skille mellom det som er partipolitisk arbeid og det som er statsrådens arbeid som statsråd. Jeg registrerer at Stortingets flertall ikke sluttet seg til forslaget den gang. Om det er et behov for slike retningslinjer nå, og det kan det kanskje være, så er det noe hvert enkelt departement kan utarbeide».
Det er en sak for Solvik-Olsen selv å finne ut av, med andre ord.
Måten de har funnet ut av det på i Samferdselsdepartementet er at Storli har fått permisjon i lederjobben i departementet i tre år for å jobbe i Vegdirektoratet. Hun beholder samme lønn og tittel. En godt lønnet byråkrat ekstra er som ei pølse i slaktetida når en statsråd skal få det som han vil.
Forsvarte ikke sin leder
Departementsråd Villa Kullid burde stått opp for sin leder i denne saken. Istedenfor blir hun stående med ansvar for en personalforvaltningen under pari. Det er solid dokumentert at kjernen i denne saken handler om hva politisk ledelse kan forlange av embetsverket. Det nytter ikke å si, som Solvik-Olsen forsøker seg på i bloggen sin, at det ikke handler om det og henvise til at det er en personalsak. Det bør ikke Anne Marie Storli finne seg i det. Hvis hun orker, bør hun synge ut. Hun har riktignok akseptert «tre år i Sibir», og slik sett er saken løst for hennes del i første omgang. I 2017 kan hun jo håpe på at Solvik Olsen må forlate sin post og hun kan få tilbake kontorstolen sin.
Solvik Olsen er ikke den eneste statsråden som presser på for å få kommunikasjonsavdelingen til å opptre som PR-agenter. Det har skjedd en politisering av embetsverket gjennom flere år. Stortinget bør ta fatt i forslaget fra Anders Anundsen fra 2010. Vi er tjent med et embetsverk som holder nøytraliteten og faglighetens fane høyt slik at vi unngår at enda mer havner i den politiske sausen som brer om seg.