Leger ute grenser nekter å la USA slippe unna med bombingen av sykehuset de driver i Kunduz der 10 pasienter og 12 hjelpearbeidere blir drept. President Barack Obama har ringt Afghanistans president Ashraf Ghani og lederen for Leger Uten Grenser, Johanne Liu, og bedt om unnskyldning for bombeangrepet. USAs øverstkommanderende i Afghanistan, general John Campbell, måttet stille på en høring i Kongressen for å svare for bombingen av sykehuset. Han sier det var et feilgrep og at USA aldri ville bombet et beskyttet sykehus med overlegg. Jens Stoltenberg opplyser at Nato har satt i gang en granskning og at alle fakta skal på bordet.
Dette er ikke nok. Leger uten grenser har ikke tillit til at Nato gjennomfører en uavhengig granskning. De er blitt utsatt for et uakseptabelt overgrep og har krav på å få legge premissene for den opprydning som må skje.
Uavhengig granskning
Leger uten grensers internasjonale president, Johanne Liu, mener det har skjedd et angrep på Genevekonvensjonen som forplikter krigførende til å beskytte sivile i krig. Siden 1991 har vi har hatt en kommisjon som har hatt som formål å granske brudd på Genevekonvensjonen. Men International Humanitarian Fact-Finding Commission (IHFFC) som den heter, har aldri blitt brukt. Bombingen av sykehuset i Afghanistan er så grovt at det er grunn for å be IHFFC gjennomføre en granskning. Det er nok at bare én av de 76 statene som er medlem ber om at IHFFC engasjerer seg. Leger uten grenser har bedt Norge om å ta et initiativ. Det bør Norge kunne gjøre.
Nato må selvsagt undersøke det som har skjedd, men denne undersøkelsen vil ikke få den samme legitimitet som en uavhengig granskning. Vi har en parallell i måten anklager om alvorlig korrupsjon eller kritikkverdige forhold ofte møtes med. Selvsagt må ledelsen i en bedrift gjøre egne undersøkelser, men i alvorlige saker må det en uavhengig granskning til.
De som er ansvarlig for bombeangrepet i Kunduz må straffes. Det er kun på denne måten USA kan vise at landet faktisk har gjort en alvorlig feil. Å straffe de ansvarlige vil sende et utvetydelig signal om at denne typen feil ikke er akseptabelt.
I denne tragedien bør Norge bidra til at det statueres et eksempel og gi en tydelig beskjed om at Genèvekonvensjonen er ment på alvor.
Kristian Berg Harpviken, direktør ved institutt for fredsforskning (PRIO), sier til NRK at det på ingen måte er vanlig at amerikanske bomber treffer sykehus.
– Når det har skjedd, så har det gjerne vært i forbindelse med fullskala intervensjoner, der man ikke har hatt full oversikt over situasjonen, som i Afghanistan i 2001 og i Irak i 2003. Bombingen av MSF sykehuset i Kunduz fremstår derfor som nokså ubegripelig, sier Harpviken.
Komplett uforståelig
Når man denne gangen bør gå helt til bunns i saken, er det for å kunne avdekke om det ligger uakseptable holdninger bak bombingen. Det er komplett uforståelig hvis USA hevder de ikke visste at de bombet et sykehus. Leger uten grenser opplyser at de sendte GPS-koordinater for sykehuset både til koalisjonsstyrkene, det afghanske militæret og sivile myndigheter så seint som 29. september. Det ble også tatt kontakt med amerikanske myndigheter under bombingen som varte en helt time. USA må gi et svar på hvorfor de ikke stoppet å bombe da Leger uten grenser ga beskjed.
Det er blitt hevdet at Taliban hadde installert seg i sykehuset og at det derfor ble angrepet. En video skal angivelig vise automatvåpen og et russiskprodusert maskingevær som stikker ut fra et sykehusvindu.
Dette har fått VG til å miste dømmekraften. På lederplass hevder avisen at det er usikkert om USA visste at bygningen som ble bombet var et operativt sykehus. Hvis det viser seg at Taliban opererte fra sykehuset, er det utvilsomt et brudd på folkeretten. VG ser ut til å mene at det har betydning. Det avgjørende er at det uansett ikke gir USA rett til å bombe sykehuset.
Genevkonvensjonen tillater ikke angrep på sivile gjenstander som sykehus, skoler og religiøse steder. Til og med våpen som ikke skiller mellom sivile og militære er forbudt. Derfor kan ikke USA i praksis bruke Taliban som argument for en krigføring som direkte rammer sivile.