I går fortalte mediene eventyret om at de må nedbemanne i Innovasjon Norge fordi lederlønningene har økt så mye. Saken er at de samlede lederlønningene reduseres drastisk når de skal kvitte seg med 27 mellomledere.
«136 ansatte i Innovasjon Norge tjener over 800.000 kroner i året, og de har blitt flere det siste året. Uten større bevilgning eller endret lønnspolitikk, kan nedbemanning bli nødvendig. Et internt notat viser at det på bare ett år er blitt 39 flere som tjener over 800.000. Antall ansatte med millionlønn har økt fra 27 til 38», slik summerte NTB opp oppslaget i Dagsavisen i går.
Avisen hadde ikke brydd seg med å spørre ledelsen i selskapet hva som er forklaringen. Da hadde det ikke blitt noen god sak. For da hadde de fått vite at lederlønningene i Innovasjon Norge økte med 2,4 prosent i fjor, mens lønningene til de ansatte økte med 2,8 prosent. Av de 39 som gikk over grensen på 800 000, tjente 24 av dem allerede over 750 000 kroner.
– Vi har ingen planer om ny nedbemanning etter økte lederlønninger, sier administrerende direktør Anita Krohn Traaseth til Dagsavisen i dag. Innovasjon Norge har fått redusert bevilgningene med 107 millioner kroner i år. Det betyr en reduksjon på nærmere 70 årsverk. For å få til det, må det omorganiseres. Traaseth legger opp til at de skal klare seg med 27 færre mellomledere. Da får noen ledere et økt ansvar og noe mer i lønn. Når 27 av de 70 som må slutte er ledere, betyr det samlet sett et drastisk kutt i lederlønningene.
Usaklig oppsigelse
Norsk Tjenestemannslag (NTL) har på vegne av seks medlemmer stevnet Innovasjon Norge for usaklig oppsigelse. På spørsmål fra Dagsavisen om en nærmere begrunnelse for påstanden om at oppsigelsene er usaklige, sier Fredrik Oftebro, som er nestleder i NTL, at det er «oppsiktsvekkende at en har valgt å øke lederlønningene i en slik situasjon, framfor å prioritere å beholde bredden i selskapet».
Dette er å snu saken på hodet. Ved å omorganisere og kutte 27 mellomledere viser Innovasjon Norge at de ønsker å beholde bredden i selskapet. Anita Krohn Traaseth har valgt å utvide toppledergruppen. Det koster selvsagt noe ekstra, men denne kostanden må ses i sammenheng med den store reduksjonen i antallet ledere.
– Denne saken kommer til å bli ført for retten om man ikke kommer til en enighet, sier Oftebro. Da må han forberede seg på et saftig tap. Å bringe inn lederlønninger som begrunnelse for usaklighet, er en skivebom. Når det må nedbemannes så pass kraftig, tyder det på at Innovasjon Norge har en god sak. Likevel kan det være lurt av Traaseth å legge noen kroner på bordet for å få løst saken før retten blir satt.
Innovasjon Norge bør klare å takle denne nedbemanningen om de bare får tid på seg. Og dersom politikeren holder fingrene fra fatet.
– Jeg kjenner ikke igjen Innovasjon Norge. Det er en sentralisering i både struktur og programmer, samtidig som vi ser en nedbemanning, flere ledere og en økning i lederlønningene, sier næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Else-May Botten, til Dagsavisen. Hun ber næringsministeren komme til Stortinget for å skape klarhet. Botten får støtte fra Line Henriette Hjemdal fra KrF.
Støtte fra KrF
Politikerne bør ikke undre seg over at det må nedbemanne til dels kraftig når bevilgningene blir redusert med over 107 millioner kroner. Dette har KrF stemt for. Hjemdal bør ikke sette seg på tilskuerplass og toe sine hender. Nå skjer det hun har stemt for. Det Botten sier om lederlønningene, er basert på en misforståelse. Vi har fått et nytt eksempel på at politikerne ikke bør sluke rått medienes premisser. De er tjent med å sette seg bedre inn i sakene før de fyrer av en kommentar.
Anita Krohn Traaseth har satt i gang en omfattende omstillingsprosess samtidig som det skal nedbemannes. Slikt er alltid krevende i offentlig sektor. Det blir mye bråk og støy. Sterke krefter innad motarbeider det som skjer selv om de ikke har et klart alternativ. Gårdagens oppslag om nedbemanning som følge av høye lederlønninger, burde vært en ikke-sak. Men NTL er nok fornøyd. De tror den slags gagner deres sak. Det gjør det neppe, for her er det triksing med faktagrunnlaget som ligger til grunn.
Det er slitsomt for ledelsen i Innovasjon Norge å måtte bruke mye tid på denne slags saker. Men slik er det nå en gang. I offentlig sektor nytter det ikke rydde like raskt og effektivt som i næringslivet.
Krohn Traaseth har kastet seg inn i omstillingsoppgavene i Innovasjon Norge. Hun vil bli møtte med kravet om vise resultater. Men både hun og ledelsen i selskapet må få tid på seg. Roma ble ikke bygget på en dag, og Innovasjon Norge blir ikke ferdig omstilt på et år.