Når nordiske velferdsgiganter tjente 1,5 milliarder i fjor på å utføre tjenester for det offentlig, er det fordi de var billigst. Nest år vil ikke Nav kjøpe tiltak fra private for 6,6 milliarder kroner. De vil gjøre mer selv fordi de mener det blir både bedre og billigere, skriver redaktør Magne Lerø.
Klassekampen skriver i dag at velferdsgigantene Aleris, Attendo, Espiras og Norlandia tjente 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstjenester i Skandinavia. Det betyr at det er god butikk å vinne offentlige anbud innen pleie, omsorg og tilsyn av barn i barnehager eller på institusjoner. Men det er et usikkert marked de opererer i. For politikerne vingler fram og tilbake med hensyn til om det er lønnsomt og tjenlig å sette ut slike tjenester til private aktører.
I Oslo har byrådet bestemt seg for å avvikle de private sykehjemmene. De velger motsatt strategi som det borgerlige byrådet selv om Høyre og Frp hevder at dette kan koste kommunen 50 millioner kroner i året. Byråd for helse, eldre og sosiale tjenester, Inga Marthe Thorkildsen, skriver i Dagens Næringsliv i dag at hun tviler på om det vil koste så mye mer, i så fall er grunnen at ansatte i de private selskapene har dårligere pensjonsvilkår enn i det offentlige.
«I valget mellom å bruke våre skattepenger på utbytte til de kommersielle sykehjemsdrifterne eller bedre lønns-og pensjonsrettigheter til de ansatte, velger jeg det siste», skriver Torkildsen. Det er et politisk standpunkt hun vil vinne velgere på.
Private fordeler
Det står strid om de offentlige pensjonene. Det er grunn til å tro at forskjellen mellom pensjoner i offentlig sektor og privat sektor vil bli mindre i årene som kommer. I offentlig sektor kan de komme til å gå med på å redusere ytelsene mot at alle får mulighet til å tjene de det ønsker selv om de mottar pensjon. Når forskjellene i pensjon mellom private og det offentlige minsker, vil det være mindre å spare på å sette tjenester bort til private aktører.
Private aktører, i likhet med ideelle organisasjoner, representerer ofte en alternativ tekning til det offentlige og bidrar slik sett til innovasjon i sektorene. Så noe går tapt om de offentlige driverne til slutt blir alene igjen på arenaen.
En annen fordel med private aktører, er at de ofte kommer raskere i gang. Da de rødgrønne satt full barnehagedekning som et mål, var de avhengige av at en rekke private aktører startet opp barnehager. Derfor er det ingen sektorer som har et sterkere innslag av private aktører enn barnehagesektoren. En del har pene overskudd på driften. Det er ikke noe galt i det. De driver barnehagen i henhold til offentlige kvalitetskrav og med samme støtten per barn som alle andre. De rødgrønne gjorde et forsøk på å lage regler for utbytte. Det måtte de gi opp. Det offentlige kan regulere hva de vil betale for en tjeneste, ikke hvordan resultatet i et aksjeselskap skal disponeres.
I forbindelse med flyktningkrisen har mange skreket opp mot at private skal tjene penger på å hjelpe flyktninger. Her gjelder det samme. Oppdraget med å drive asylmottak legges ut på anbud. Den som leverer tilfredsstillende kvalitet til lavest pris, får oppdraget. En del kommuner har oppdaget er at det penger å tjene på å ta hånd om flyktninger. Ingen ting er bedre enn at kommuner selv engasjerer seg og sitter igjen med et pent overskudd.
Nav kjøpte tjenester av private tiltaksarrangører for 6,6 milliarder kroner i fjor. Magasinet Velferd skriver at 599 aktører fikk utbetalt mer enn én million kroner fra Nav i 2014. Ti virksomheter fikk mer enn 50 millioner i betaling for oppdrag for Nav. Nå varsler Nav-direktør Sigrun Vågeng at de i større grad skal stå for formidlingen selv, i stedet for å kjøpe tjenester fra ulike tiltaksarrangører.
– Flere ledige vil komme i arbeid raskere, mer effektivt og til en lavere pris hvis Nav får begynne å gjøre mer av jobben selv. Vi ønsker frihet for å finne de beste løsningene for brukerne, og ikke bare være bundet til å kjøpe tiltaksplasser fra attføringsbedriftene. Jeg mener vi på sikt vil spare samfunnet for store kostnader ved en enda nærmere kontakt mellom Nav og arbeidsgivere, sier Vågeng til Dagsavisen.
Lokal frihet
Nav-kontorene skal få større frihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Hvor mye de vil bruke lokale tilbydere, får de avgjøre lokalt.
Hovedorganisasjonen Virke, som organiserer en lang rekke bedrifter som leverer tjenester for Nav, liker ikke signalene fra Vågeng.
– Jeg forstår ikke hvorfor Nav nå ønsker å kaste barnet ut med badevannet. Det er jeg bekymret for, sier direktør for arbeidslivspolitikk Inger Lise Blyverket til Dagsavisen. Hun frykter at forslaget vil innebære et eksperiment som kan gå ut over både brukerne av Navs tjenester og bedriftene som tilbyr tiltaksplasser.
Forsøk som er blitt gjort ved fem Nav-kontorer rundt omkring i landet, viser imidlertid at Nav er i stand til å hjelpe brukere på en bedre måte selv, ved raskt og effektivt sørge for at folk kommer i arbeid, påpeker Nav-direktør Vågeng.
Virke ivaretar sine medlemmers interesse. Greit nok. Men det er selvsagt Nav selv som må avgjøre hvordan de vil jobbe og i hvor stor grad de vil bruke private aktører.