Forbrukerombud Gry Nergård hevder redaktørene i VG og Nettavisen bryter loven. Redaktører kan ikke be myndighetene holde fingrene fra fatet når det er markedsføring de gir seg i kast med.

Forbrukerombud Gry Nergård har ikke noe imot at avisene går nye veier for å skaffe seg inntekter. Men hun insisterer på at leseren skal vite hva de får. Hun forlanger klart skille mellom reklame og journalistikk. Etter at ombudet i mai undersøkte om flere større medier merker reklameinnhold godt nok, gir hun godkjent til Aftenposten og Dagbladet, men forlanger at Nettavisen og VG skjerper seg. Nergård mener deler av innholdet på VGs nisjesider, Godt.no og Vektklubb.no må anses som markedsføring uten at dette kommer klart fram for leserne. Hun mener også Nettavisen merker reklameinnhold for dårlig.

Misliker sterkt

-Jeg misliker sterkt at byråkrater går inn i redaksjonell virksomhet, sier Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen til Dagens Næringsliv. Han mener forbrukerombudet er satt til å forvalte markedsføringsloven. «Hun glemmer at redaksjonell frihet er lovfestet i adskillig tynge lover», sier Stavrum.

Markedsføringsloven er ikke så snever som Stavrum vil ha det til. Poenget med loven er at forbrukere skal være klar over når de utsettes for reklame. Derfor grep Forbrukerombudet i fjor inn mot flere bloggere. De fikk beskjed om å merke tydelig artikler som påviselig var reklame. Forbrukerrådet vil ikke at lesere skal få inntrykk av bloggere gir objektiv informasjon når de vitterlig ikke gjør det. Når de får betalt for å skrive om en produkt, skal det merkes som reklame.

Positiv omtale i mediene kan være gull verd for leverandører, produsenter eller aktører. Gry Nergård blander seg ikke inn dette. Hun sier ikke at mediene må passe på å ikke bli for positive til produkter eller være mer kritisk til det forbrukere tilbys. Dette er redaktørenes ansvar. Det er den såkalte innholdsmarkedsføringen Nergård tar fatt i. Hvis noen betaler for at mediene skal publisere et innhold, er det per definisjon reklame. Redaktørene kan ikke forlange å få være aleine på banen når det skal vurderes om denne typen artikler er merket tydelig nok.

Tydelig nok

Debatten om hvordan betalt innhold skal merkes, har pågått relativt heftig i mediene det siste året. Pressens Faglige Utvalg (PFU) har også behandlet spørsmålet og blant annet vend tommelen ned for noe av det VG har foretatt seg. Etter å ha fått kritikk fra PFU, droppet VG å kalle samarbeidssidene sine med Rema 1000 for «VG familieliv». Nå står det en logo for Rema der og «annonsørinnhold». Det mener Nergård er tydelig nok.

-Det kan være vi går lenger enn PFU fordi vi hele tiden tar utgangspunkt i leserens ståsted og tenker ut ifra hva en vanlig leser forstår umiddelbart når han leser avisen, sier Nergård.