Uforsiktig, men uvesentlig

DNB var uforsiktig da de tauet inn styreleder Anne Carine Tanums venninne, Else Bugge Fougner, for å bistå styret i redegjørelsen til Næringsdepartementet om hva som har skjedd i skatteparadissaken. Saklig sett spiller det ingen rolle.

Politikerne og medier drev Telenor inn i en omdømmekrise i fjor knyttet til Vimpelcom-saken.  Spørsmålet er om det var grunnlag for det, kan kanskje besvares når resultatet av den interne granskningen legges fram i løpet av neste måned.

DNB havnet i en omdømmekrise da det ble avslørt at banken i strid med egne retningslinjer har bistått kunder med å opprette selskaper og konti i skatteparadiser. Banken har ikke gjort noe ulovlig, men politikerne har gjort det til en stor sak. Ut fra det som er kommet fram så langt, er det ikke grunnlag for det.

Nå jaktes det på styret og ledelsen. Omdømmemessig ligger banken nede. Det meste som skrives om DNB om dagen, har et negativt fortegn. Slik er medielogikken.

I en slik situasjon må banken være meget årvåken med ikke å foreta seg noe som kan gi grunnlag for ytterligere kritikk. Derfor er det underlig at banken hentet inn Else Bugge Fougner i Advokatfirmaet Hjort for å bistå styret i å utarbeide redegjørelsen til Næringsdepartementet om hva som har skjedd. Hun er venninne med DNBs styreleder, Anne Carine Tanum. Aftenposten skriver om dette i dag. Den burde banken sett ville komme. Det kan man si i ettertid.

Kritiske og skeptiske

Når en sak er på det stadiet at politikeren overgår hverandre i å være kritiske og skeptiske, hjelper det ikke at Hjort opplyser om at Bugge Fougner har en fast avtale med banken om å bistå med arbeidsrettslige spørsmål, men at hun nå er tatt av saken. Problemet nå er at det er andre advokater i Hjort som er engasjert. Representanter fra Hjort vil heller ikke uttale seg til pressen, fordi de har en avtale om at det er DNB som skal fronte saken utad. Slik er det alltid når et selskap leier inn konsulenter. Men nå framstår også det som galt.

Det er ganske vanlig at styret eller administrerende direktør tauer inn utenforstående for å finn ut av hva som har skjedd i en sak. Slike undersøkelse få et preg av hvem som er oppdragsgiver og blir derfor ikke fullstendig objektive. Saklig sett er det ikke noe problem at Bugge Fougner er trukket inn, for det er ikke en granskning av styret som er i gang. Oppdraget går ut på å finne ut hvorfor retningslinjene fra styret og konsernsjef ikke er fulgt opp og peke på hva som kan forbedres.

Næringsdepartementet har bedt styret svare på spørsmålet om det er noe behov for en ekstern gransking av selskapet. Det vil styret svare nei på, for de har satt i gang en granskning selv. Det er politikerne og Monica Mæland som må svare på om det er behov for en ekstern granskning.

Denne saken er for liten til at det bør igangsettes en offentlig eksternt granskning. Det kan også selskapet motsette seg. Om utenforstående skal slippes inn i selskapet, er det opp til styret å avgjøre.

Det er nesten som om Rune Bjerke ligger noen hestehoder foran regjeringen i å vise etisk dømmekraft i forhold til skatteparadiser

Styret og konsernsjef Rune Bjerke har behov for den rapporten som Hjort er i gang med. Men hva skal politikerne med den? DNB er et aksjeselskap der staten ikke eier mer enn 34 prosent.  Det politikeren kan være opptatt av, er hvordan Næringsdepartementet har opptrådt som eier. Det behovet bør løses ved at Kontroll- og konstitusjonskomiteen innkaller til høring. Denne saken kan belyse utfordringen med eierstyring fra statens side langt bedre enn når det gjelder Telenor.

Har ikke peiling

Næringsministrene i Norge har ikke peiling på hva Vimpelcom holder på med. Det DNB holder på med, er de langt tettere på. Det vil være interessant å få brettet ut den inkonsekvens som har preget de rødgrønne når det gjelder skatteparadisene. Daværende finansminister sier en ting på TV, men det er noe helt annet DNB får beskjed om av Finanstilsynet.

Så langt har politikernes engasjement knyttet til Telenor og Vimpelcom ikke ført til noe. Politikerne er i ferd med å mase seg inn i samme bakevje når det gjelder DNB.

Det de derimot kan gjøre noe med, er å engasjere seg for å få tatt rotta på skatteparadisene. Men det vil ikke Monica Mæland. Hun forsvarer bruken av skatteparadiser i Dagens Næringsliv i dag. Det avgjørende er at landene har skatte avtale med Norge. Men hvis en norsk næringsdrivende i Spania vil opprette et selskap og ha konto i et land som Norge har skatteavtale med, så kan en hvilken som helst bank bistå med det. Det er lovlig. Men ikke DNB. Det er uetisk.

Kompliserte greier. Det er nesten som om Rune Bjerke ligger noen hestehoder foran regjeringen i å vise etisk dømmekraft i forhold til skatteparadiser. Bjerke vil ikke ta i skatteparadisene med ildtang en gang. Men statsselskapene Telenor, Yara, Kongsberg Gruppen, Argentum og Norfund har virksomhet i skatteparadiser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *