Formalismen har et såpass godt grep om politikken at det må betegnes som arbeidsuhell, dog av den levelige sorten, når Monica Mæland først utnevner sin venn Thorhild Widvey til ny styreleder i Statkraft, for så i ettertid å få sin habilitet vurdert.

For tre uker siden ble Olav Fjell erstattet av Widvey som styreleder for Statkraft. Det ble registrert på notisplass i mediene. At en regjering utnevner en av sine til fremskutte posisjoner, er bare slik det er. Det er ingen ting å si på Widveys kvalifikasjoner. Hun har vært stortingsrepresentant, kulturminister og olje- og energiminister. I tillegg har hun erfaring fra en rekke styrer for bedrifter og organisasjoner. Det er dessuten et mål for regjeringen å få flere kvinner inn i viktige styreposisjoner. Det er mulig det var grunnen til at opposisjonen ikke gjorde et nummer av at dette var en partiutnevnelse da det ble kjent. Eller så hadde feriestillheten tatt dem.

Men så var det en eller annen som kom på at Mæland og Widvey er venner. De er begge fra Bergen, de har levd et langt liv i politikken, har sittet i regjering sammen i flere år og de regner seg som gode venner. Men hvor gode venner er de egentlig? Ikke så gode at ikke Mæland kunne utnevne Widvey til ny styreleder i Statkraft, mener Mæland selv. Hun vurderte selv at hun ikke var inhabil. Hadde det vært tvil om det, skulle hun ha bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om en vurdering. Men hun var altså ikke i tvil.

Jurist til tjeneste

Mediene finner alltid en jurist som mener man bør vurdere en sak juridisk før en trekker en konkusjon. Habilitetsspørsmål er dessuten en yndet spesialøvelse for medier og politikere for tiden. Jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo lar seg ikke be to ganger når mediene ringer.

– Mæland burde absolutt sørget for en nærmere habilitetsvurdering før hun gjorde dette. Dersom hun og Widvey har et nært personlig forhold, vil jeg mene Mæland er inhabil og sannsynligvis ikke burde foretatt utnevnelsen, sier hun til NRK.

Hun kunne ha sagt at hun ikke aner noe om hvor nært forholder mellom Widvey og Mæland er og at hun ikke har noen grunn til å tro at ikke departementet har vurdert saken grundig. Men neida, hun mener absolutt at Mæland burde sørget for å få vurdert sin habilitet. Hun har altså gjort en feil, og den slags bør ikke statsråder gjøre.

Da NRK kontakter Martin Kolberg (Ap), lederen for Kontroll- og konstitusjonskomiteen, leverer han varene slik det forventes av ekte kontrollører for tiden

– Begge bekrefter jo tydelig at de er nære venner, og da ville det vært det ryddige og riktige at statsråden sjekket sin habilitet, sier Kolberg og ber Mæland forklare seg. Dermed er bøtteballetten i gang. Nå forventes det at Mæland skriver et brev til komiteen. Hvis hun ikke redegjør for sin relasjon til Widvey, har vi det gående. NRK kan alt fortelle at hun var gjest da Widvey feiret sin 60 års dag. For alt vi vet, kan hun har spurt Widvey under kaffen om hun kunne tenke seg et saftig godt styreverv til bursdagen. Bergensdamene har da humor.

«Hadde Mæland ordnet saken på kammerset, kunne hun både fått Widvey som styreleder og selv fremstått som en statsråd som tar habilitet på det dypeste alvor.»

Realitetene i saken er avgjort. Widvey er utnevnt. Statsminister Erna Solberg har endatil uttalt at hun ikke har noen innvendinger mot saksbehandlingen. Mæland har ingen grunn til å frykte at denne saken skal få noen som helst konsekvenser for henne.

Men Monica Mæland har nok Jonas Gahr Støres skjebne friskt i minne. Saken varte i månedsvis og Dagbladet strevde vettet av seg for å grave fram alskens som kunne stille Støre i et dårlig lys. Støre holdt fast på at han ikke var inhabil i forhold til barndomsvennen Felix Tschudi som gikk inn med midler i stiftelsen Senter for nordområdelogistikk. Det ble en høring av de sjeldne i Kontrollkomiteen der Støre måtte redegjøre for hvordan han feirer 17. mai. Saken førte selvsagt ikke til noe, ikke annet enn at Støre uttalte at han hadde vært spart for mye tid om han hadde bedt om en habilitetsvurdering.

Monica Mæland vil løse sin sak på en annen måte enn Støre gjorde. Hun vil ikke stå løpet ut og holde fast på at hun ikke er inhabil. Hun ba fredag ettermiddag lovavdelingen om å vurdere sin habilitet.

Habilitet i ettetid

Dette er heller ikke uproblematisk. Habilitet skal vurderes på forhånd. Det kan stilles spørsmål ved om juristene i lovavdelingen arbeider på fritt og uavhengig grunnlag når en statsråd og en departementsråd alt har konkludert med at hun ikke er inhabil.

Hvis lovavdelingen konkluderer med at hun er habil, dør saken hen. Men hva hvis de kommer til motsatt konklusjon? Det vil ikke endre noen ting. De kan ikke oppnevne Widvey på nytt.

Men hvordan skulle denne saken vært behandlet? Skulle hun bedt om en konfidensiell habilitetsvurdering der hun inngående hadde gjort rede for sin relasjon til Widvey. Skulle hun snakket med henne på forhånd, slik at avgjørelsen i realiteten var tatt? Skulle hun ikke nevnt noe for Widvey i det hele tatt? Det ville antagelig vært det riktige. Men hva hvis lovavdelingen mente hun var inhabil?  Da måtte hun overlatt saken til en annen statsråd.

Realiteten i saken er at Mæland vil ha Widvey til ny styreleder i Statkraft. Det er Erna Solberg enig i. De kunne løst saken ved å be en annen statsråd om å foreta utnevnelsen. Hadde Mæland ordnet saken på kammerset, kunne hun både fått Widvey som styreleder og selv fremstått som en statsråd som tar habilitet på det dypeste alvor. Nå fremstår hun som en statsråd som snubler i formalitetene.