Det er nok de i KrF som mener Sylvi Listhaug har fått frekkhetens nådegave når hun advarer KrF mot avkristning.

– Mitt inntrykk er at mange av KrFs borgerlige velgere synes at Ap har stått for en avkristning av Norge. Hvis KrF da skal samarbeide med Ap, tror jeg mange KrF-velgere vil reagere. Samtidig opplever jeg at de som er tillitsvalgte og folkevalgte i KrF, er mer på venstresiden. På meg virker det som det er en ubalanse mellom velgerne og de som representerer partiet. Det er en stor utfordring for KrF. Jeg håper virkelig de fortsetter på den borgerlige siden, sier Listhaug til Dagens Næringsliv.

Dette er ingen bombe. Ingen vet bedre enn ledelsen i KrF at det er noen i partiet som er imot at KrF skal samarbeide med Arbeiderpartiet. KrF er delt omtrent på midten i synet på om de foretrekker en regjering ledet av Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre.

Fremme avkristning

I flere årtier har mange i KrF opplevd at Arbeiderpartiet har bidratt til å fremme en avkristning av Norge. Det toppet seg i striden rundt abort på 70-tallet og har fortsatt med diverse saker på det familiepolitiske området. I dag kan ledelsen i KrF konstatere at det er lite forskjell på Ap og Høyre når det gjelder de hjertesakene KrF er opptatt av. KrF definerer seg som et verdiparti – og i løpet av de seinere årene er det flere som opplever at de står nærmere Ap i verdispørsmål enn Høyre. Venstre profilerer seg sterkere som et liberalistisk parti. Derfor er avstanden mellom KrF og Venstre blitt betydelig større.

Det er ikke noe sug i KrF etter å fortsette samarbeide med Høyre, Frp og Venstre. På det verdimessige området har de fire partiene sklidd lenger fra hverandre mens Erna Solberg har styrt landet. Men KrF kan ikke klage på at de ikke får gjennomslag. Erna Solberg er god til å få til kompromisser som KrF kan leve med.

De to partiene som i dag fremstår som de fremste verdikonservative partiene, er KrF og Senterpartiet

Sylvi Listhaug har selv et kristent livssyn, kaller seg verdikonservativ og føler slektskap med deler av KrFs velgergruppe. Når hun har valgt å høre til Frp er det fordi hun er en liberalist i økonomiske spørsmål. Hun er ofte uenig med liberalistene i Frp i verdispørsmål, sier hun.

Sylvi Listhaug seiler opp som kandidat til å overta som partileder når Siv Jensen en gang trekker seg. Da det ble kjent at hun skulle overta som innvandrings- og integreringsminister var KrF og Venstre høylytt skeptiske. Det er de fortsatt. Denne uken viste imidlertid en ny meningsmåling at 41 prosent av befolkningen mener hun gjør en god jobb som statsråd. Det er en økning på 10 prosent i forhold til en tilsvarende måling for et halvt år siden.

Listhaug går ikke av veien for å provosere. Hun gjør det på en likefram, nesten troskyldig måte. Hennes varemerke er å være direkte og tydelig. KrF har null sans for at hun uttaler seg som om hun har spesielle forutsetninger for å gi KrF- ledelsen råd med hensyn til hva de bør foreta seg. Hun blander seg inn i noe som hun ikke har noe med. Slik tenker ikke Listhaug. Hun sier det hun mener.

KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson svarer i en epost til DN at det er «ekstremt få av KrFs velgere som har Frp som andrevalget».

Hendene fulle

Det ser altså ikke ut som om det er særlig mye å hente fra KrF for Sylvi Listhaug. KrF har i årevis gjort Frp til sin fremste motstander. Det har satt sine spor.  Sylvi Listhaug burde ha hendene fulle med å bevare det som er igjen av verdikonservatisme i Frp.

Begrepet verdikonservatisme tolkes på ulike måter. Med god grunn kan det sies at det finnes betydelige innslag av verdikonservative i flere partier. Høyre smykket seg tidligere med begrepet verdikonservativ. Torbjørn Røe Isaksen er opptatt av å gi å forankre partiet i denne tradisjonen, men partiet som sådan synes ikke å være nevneverdig opptatt av det.

De to partiene som i dag fremstår som de fremste verdikonservative partiene, er KrF og Senterpartiet. Det burde være større grunner for at KrF og Senterpartiet skulle høre sammen enn KrF og Venstre.