Wærsted i stående

Det går an å være både styreleder og direktør i Telenor med en ripe i lakken. Så Gunn Wærsted blir nok stående til tross for at man i ettertid kan mene hun kunne gjort mer for å rydde opp i skatteparadis-praksisen i Nordea.

Midt i forrige uke la Nordea fram en granskningsrapport som viste at Nordea Luxembourg har opprettet mer enn 500 stråselskaper i skatteparadis for bankens kunder. Praksisen har pågått siden 2007 og selskapene er blitt etablert via advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Banken tok selvkritikk på denne praksisen. Opprydningen har de vært i gang med en tid.

Gunn Wærsted var konserndirektør for spareområdet i banken og styreleder i Luxembourg-banken i denne perioden. Da Panama Papers- avsløringene nådde Norge, var det DNB Aftenposten grep tak i. Det var konsernsjef Rune Bjerke som fikk kjørt seg. Men det ble også den gangen stilt spørsmål med om en kunne være sikker på om den nye styrelederen i Telenor hadde svin på skatteparadisskogen. Politikere og mediene hadde mer enn nok med DNB til at det ble noen sak ut av det.

Uheldig og alvorlig

I helgen flesket jussprofessor Beate Sjåfjell til i Klassekampen med å hevde at Gunn Wærsteds rolle i saken om Panama-papirene er uheldig og alvorlig, 

– Det er uheldig at man har satt inn en ny styreleder i Telenor som har vært involvert i denne kritikkverdige praksisen i Nordea. Det er all grunn til at staten ved Næringsdepartementet, og andre aktive aksjonærer i Telenor, nå vurderer om Gunn Wærsted er rett styreleder i Telenor, sier Sjåfjell som mener Wærsted har vært såpass tett involvert at hun bringer med seg et stigma inn i rollen som styreleder i Telenor.

-Det er ikke særlig heldig for Telenor når de nå skal forsøke å rydde opp og få en mer samfunnsansvarlig virksomhet, sier hun.

Selv om det ikke er påvist at Nordea har gjort noe ulovlig, er det tydelig at hun har vært kjent med aktiviteter som reiser betydelige etiske spørsmål. Tre norske statsborgere har fått kontoene sine blokkert. Det hadde ikke skjedd uten at banken hadde hatt sterk mistanke om tvilsomme transaksjoner.

– Det er selvsagt helt uakseptabelt. Hverken styret i Luxembourg eller jeg har kjent til det, sier Wærsted.

 

Ingen begynner å skjelve i buksene fordi om Beate Sjåfjell varter opp med kategoriske meninger om hva som foregår innen politikk og næringsliv. Hun vil ha næringsminister Monica Mæland på banen og minner i kjent stil om at det er mulig å innkalle til generalforsamling når som helst og velge en ny styreleder. Men når Klassekampen spør Mæland om hva hun vil foreta seg, svarer departementets kommunikasjonsavdeling i en e-post at «Mæland sier at spørsmål om dette må rettes nominasjonskomiteen i Telenor og Gunn Wærsted selv». Slik svarer man når man ikke anser saken som viktig.

Det er grenser for hvor mange kvinnelige styreledere Mæland skal ha gående en sak om. Før helgen gjorde hun det klart at hun vil få undersøkt sin habilitet i forbindelse med at hun har utnevnt Thorhild Widvey til ny styreleder i Statkraft.

Vi kan dessuten regne med at politikerne er lite lystne til å starte opp igjen etter sommeren med enda en Telenor-sak.

Det kan være Gunn Wærsted lykkes med å avslutte saken med den forklaringen hun gir i Dagens Næringsliv i dag. Hun peker på at hoveddelen av Nordea-rapporten slår fast at banken hadde forberedt seg godt for å hindre skatteunndragelse blant bankens kunder. Virksomheten i Luxembourg og i Nordea Private Banking fikk skjerpede instrukser i 2009, da Wærsted hadde ansvar for den delen av konsernet og var styreleder i Nordea Luxembourg.

 

– Jeg tok initiativ til en innskjerping som gikk lenger enn det som var standarden i bankvesenet på det tidspunktet. For styret i Luxembourg og meg var det viktig at banken ikke skulle bidra til skatteunndragelse, sier Wærsted. En del kunder mislikte de nye rapporteringsreglene sterkt.

– Flere kunder forlot Nordea, og valgte åpenbart andre banker som var mindre strenge. I ettertid er det godt å se at rapporten legger stor vekt på at instruksene som ble innført var riktige. Rapporten slår dessuten fast at Nordea-ansatte ikke har bidratt til skatteunndragelse, sier hun.

I Nordea-rapporten er det funnet bevis for etterlevelse av skattereglene i 114 av 137 offshoreselskap til kunder. For resten mangler dette. Wærsted innrømmer at instrukser og rutiner ikke ble fulgt opp godt nok.

I 68 tilfeller undersøkelser det om skatteregler er fulgt. Det heter videre i rapporten at ansatte skal ha tilbakedatert minst syv dokumenter ved fornyelse av fullmakt for kunder. Det kan være ulovlig.

Helt uakseptabelt

– Det er selvsagt helt uakseptabelt. Hverken styret i Luxembourg eller jeg har kjent til det, sier Wærsted.

Wærsted avviser at hun har bidratt til en kritikkverdig praksis. Hun har snarere gjennom nye rutiner bidratt til å forhindre at det skulle skje.

Rapporten sier at styret kunne ha stilt flere spørsmål ved og bedt om bedre rapportering.

– Styret fikk regelmessige rapporter, men det viser seg at disse var mangelfulle. Jeg tror ikke det er mulig for et styre å ha detaljkunnskap om alt som skjer i banken, sier Wærsted og minner om at rapporten også gir honnør til Nordea for å være tidlig ute med nødvendige innskjerpinger.

Konsernsjef Sigve Brekke skaffet seg en ripe i lakken ved å surre med CVen sin og fremstå som en større akademiker i Østen enn han er. I ettertid går det an å mene at Gunn Wærsted burde vært raskere og gjort mer for å rydde opp i skatteparadispraksisen. Det er et tankekors at de avviklet selskapets juridiske direktør og finansdirektøren som hevdet de hadde operert helt etter boka. Men slik er det. Noen ofres når det skal vises handlekraft.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *