Må WTO og EU ha konsekvensene av antiglobaliseringstrenden inn med teskje? Det betyr blant annet at fattige land som India må gis større frihet til å beskytte og favorisere sine fattigste bønder samtidig som de går inn for frihandel.
For de ledende frihandels- og globaliseringsideologene i WTO, EU og USA har frihandel betydd nei til at statene støtter eller subsidierer egen produksjon, bort med alle tollmurer, fri etablering og frie konkurransevilkår.
De fattige landene har vært på med dette fordi de har sett fordelene med å få markedstilgang til de rike vestlige landene selv om det har ført til at de har mistet mye av styringen over sine egen produksjon.
Markedsøkonomien har blitt sett på som en mirakelmedisin for å skape vekst. Frihandelsideologene har til en viss grad erkjent at fattige land må gis beskyttelse mot markedsmakten slik at de får mulighet til å utvikle en egen produksjon. Faren med frie markedskrefter er at de store aktørene dreper muligheten for at man kan få bygget opp lønnsom nasjonal «småproduksjon».
Nå blåser det en antiglobaliseringsvind over Vesten. Trendens nye profet er Donald Trump. 2017 blir et år med stagnasjon og mulig tilbakegang for den globale frihandelen. Vi vet ennå ikke hvor sterk vind proteksjonismen får i seilene.
Ideologene i WTO
Ideologene i WTO har forståelig nok problemer med å ta inn over seg den negative bølgen til ubegrenset frihandel som skyller over landene. Det har ført India og WTO på kollisjonskurs. WTO vil ikke godta Indias prisstøtte til de fattigste bøndene. Før jul var den indiske matrådgivere Biraj Patnaik i Oslo for å be Utenriksdepartementet om hjelp til å løse flokene med WTO, skriver Nationen i dag.
WTO må ta inn over seg den økende skepsis knyttet til en global markedsøkonomi med minimal inngripen fra nasjonalstatenes side. Markedskreftene må styres og holdes i sjakk.
India er et av landene som har etablert offentlige matvarelagre for å kunne stabilisere prisene og tilby rimeligere mat til fattige innbyggere. De garanterer bønder som leverer til lagrene en minstepris som ligger litt over markedsprisen.
Det er greit, sier WTO, men de får ikke lov til å la mer enn 10 prosent av den samlede produksjonen bli omfattet at prisgarantisystemet. Patnaik hevder ordningen med matvarelager gir de alle fattigste en viss stabilitet og trygghet som de er avhengige av. Den støtte den enkelte bonde får, er langt mindre enn den støtten bønder i Europe og USA får.
Bygge bro til USA og EU
Patnaik håper at Norge som står utenfor EU, kan bidra til å bygge bro mellom USA og EU på den ene siden og India og andre utviklingsland. Patnaik minner om at India må få anledning til å hjelpe seg selv. India har et av de raskest voksende økonomiene i verden. Fortsatt er rundt 30 prosent av barna underernærte og 36 prosent lider av forkrøpling.
I denne saken bør Norge ta klart parti, for India og utviklingslandene. India kan ikke stenges ute fra frihandel fordi de vil ta vare på den fattigste delene av sin befolkning. WTO må akseptere at det er myndighetene i India som best vet hvordan de kan sikre de fattigste anstendige levevilkår. WTO må ikke komme trekkende med dine ideologiske frihandelskjepphester om en vil unngå at frihandelen helt stopper opp. WTO må ta inn over seg den økende skepsis knyttet til en global markedsøkonomi med minimal inngripen fra nasjonalstatenes side. Markedskreftene må styres og holdes i sjakk. Frihandel må balanseres i forhold til andre nasjonale hensyn. Dette er ikke noe Norge bør snakke stille og diplomatisk om i kroker og avsondrede møterom. Det kan skrikes ut fra gater og torg.
De som bør rope høyest ut sin støtte til India, er de som er skeptiske til mye av dagens bistand og som hevder at utviklingslandene i større grad bør settes i stand til hjelpe seg selv. Det er det Patnaik ber om.