Lysten til å dømme

Fariseerne har for lengst sluttet i kirken. I dag jobber de i mediene eller de har skaffet seg en juridisk embetseksamen.

Snart må en lete med lupe rundt om i bispedømmene for å finne prester av den gamle, dømmende sorten. Prestene som før ble sett på som moralens voktere, er blitt frisinnede, i alle fall noen av dem, forståelsesfulle, følsomme og fleksible. Det er toleranse og nærhet som teller i ”trøste- og bære-bransjen”. Og når kirkens menn og kvinner stiger fram i offentligheten i moralsk modus, er det gjerne politikeren de adresserer, ikke folk flest slik som før i tiden.

Kirken har hengt seg på trenden der politikere skal holdes ansvarlig for stadig mer, selv om deres innflytelse over det som skjer faktisk er mindre enn noen sinne. Politikernes opplevelse er ikke at de er gitt makt til å bestemme en hel masse, men at de er del av et system med begrensede muligheter for å styre og bestemme.

Til alle tider har politikere og andre som skal representere folket hatt et kritisk blikk mot seg. Slik må det være, for de skal hele tiden vise seg tilliten verdig. De siste årene har man i offentligheten blitt mindre opptatt av politikken og mer opptatt av om politikerne som personer og deres evne til å opptre uklanderlig i alle mulige situasjoner. Kvinnelige politikere kan endatil oppleve å bli herjet med i mediene fordi påkledningen ikke holder mål nå det skal være fest. Vi har vi havnet i en situasjon der våre fremste politikere og ledere i forvaltningen stadig oftere henges ut offentlig for å svikte på det moralske området.

Moralismen i et samfunn er rimelig konstant. Den gir for tiden kirken lite næring til. Den moralske forargelsen i samfunnet er i dag knyttet til meninger som bryter med det som er politiske korrekt, en del lederes lønninger og utøvelse av lederrollen og politikernes manglende evne til å handle i samsvar med stadig større doser med lover og regler. På disse områdene boltrer seg journalister og mennesker med juridisk embetseksamen seg hemningsløst. VG er i front. Det er knallgodt stoff.

Fariseerne i sin tid ville det bare godt. Det handler om noe så viktig som å kunne gi beskjed om hva Guds lov faktisk betydde i praksis. Det ble fryktelig mange regler av paragrafer av det. Og fryktelig mange skriftlærde som var til stede over alt for at folk rakst kunne få vite hva som var riktig i den enkelte situasjoner. Fariseerne var opptatt av signaleffekten. Man måtte ikke gjøre noe som kunne være egnet til å svekke tilliten til Guds lov eller gi innrykk av at man ikke tok dette nøye. En av fariseernes spesialøvelse var hva som kunne tillates på sabbaten. Her kunne man for eksempel ikke plukke aks hvis man gikk gjennom en åker på en søndag og var sulten. Grunnen var signaleffekten. Ikke Jesus seg om i det hele tatt. Han ba disiplene tenke selv, følge sin samvittighet og fokusere på det som tjente livet og kjærligheten.

Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg,  Jonas Gahr Støre, Grete Faremo, Kristin Halvorsen, Åslaug Haga, Liv Signe Navarsete, Trond Giske, Magnhild Meltveit Kleppa, Erik Solheim, Audun Lysbakken, Tore Austad, Valgerd Svarstad Haugland, Kristin Clemet, Tora Aasland, Magnus Stangeland, Gerd Liv-Valla,  Gro Balas, Stein Olav Henrichsen, Eli Arnstad, Manuela Ramin Osmundsen, noen titalls offiserer i Forsvaret  og nå sist forsvarssjef Harald Sunde, er blitt hengt ut i mediene i kortere eller lengre tid for å ha vist moralsk svikt.

Hvordan kan det ha seg at disse som vi har gitt størst tillit, de beste vi har, havner i en situasjon der det offentlig blir sådd tvil om deres moralske dømmekraft eller vilje og evne til å følge samfunnets lover? Grunnen er at vi langt på vei har gjort idealet til krav, gjort det ønskelige til lov og signaleffekten til den høyeste verdi. En av dagens spesialøvelser for fariseerne i mediene og i juristkappe er habilitet.  Det er uhyre sjelden noen bryter habilitetsbestemmelsene i loven. Det er svikt i forhold til kravet om at man burde ha sjekket på forhånd som blir trukket fram.

Kjente politikere og ledere og blitt yndede ”prygelknaber” i offentligheten. Politikerne har laget ris til egen bak ved å ha konstruert en egen komité for kontroll, konstitusjon, moralisme og politikk e sauset sammen. Her er det nok mat til flisespikkende jurister og oppslagshungrige journalister.

”En får ikke gjort noe i dag uten å bryte en lov”, sa Erik Solheim noen måneder etter at han var gått av som statsråd. Handlekraften renner ut og inn renner formalismen og frykten for å gi uheldige signaler. For tiden er det ikke nok å bruke både belte og bukseseler. Alle byråkratene som omgir en foran og bak, anbefaler også en stor sikkerhetsnål foran og en bak for å være på den sikre siden mens en hvisker en i øret: ” Husk at den som sitter stille, gjør sjelden noe galt eller bryter en regel.

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *