Forskansning eller tilpasning

Hvis kirken ikke tilpasser seg og gir grønt lys for å vie likekjønnede, bør en innstille seg på en raskere nedbygging av folkekirken.

Teologi kan brukes til å begrunne høyst ulike standpunkter. Teologi utformes ikke på en øde øy. Teologien endrer seg i takt med tiden og menneskene. Teologer er barn av sin tid.  Derfor er det et enormt sprik i hva kristne i ulike sammenhenger mener og har ment om etiske og teologiske spørsmål.

Når et flertall av biskopene har kommet til at det ikke er noen veien for at to mennesker av samme kjønn kan inngå ekteskap, er det ikke teologisk refleksjon som har fått dem til å mene det stikk motsatte av det de mente for seks år siden. Det har mest med strategi å gjøre. Biskopene er opptatt av bevare folkekirken fordi de mener det er en fordel både for folket og kirken. Da gjelder det å være på bølgelengde med det folket en vil være til for.

Kirken må som andre verdibaserte organisasjoner finne et balansepunkt mellom å tilpasse seg og forskanse seg. Hvis en i for stor grad tilpasser seg omgivelsene, blir en utydelig og pregløs. Mister en sin egenart, blir en over tid uinteressant.

Hvis man forskanser seg mot tidens krav og trender for å beskytte sin egenart og lære, kan det fungerer greit for de som alt er innenfor. Men det blir vanskelig for nye å klatre over forskansningen mur til noe som virker fjernt og fremmed. Den som forskanser seg står i fare for å dø ut etter hvert.

Å si ja til å vie likekjønnede er en tilpasningsstrategi.  «Det norske samfunnet har definert ekteskapet som et juridisk forhold mellom to personer. Kirken kan ikke i lengden holde seg med en annen språkbruk enn resten av samfunnet», skrev prost Trond Bakkevig i Aftenposten i vinter.

Trond Bakkevig har rett ut fra et folkekirkeperspektiv. Men folkekirken er på full retur selv om kirkens ledere for tiden følger en tilpasningsstrategi på flere områder. Biskopene sier ikke lenger at samboerskap er synd eller at sex kun hører hjemme i ekteskapet. Vi hører ikke mye til prester og biskoper som sier at abort er å ta liv og ikke kan forsvares. Å ligge lavt er en måte å tilpass seg på.

Hvis Kirkemøtet sier nei til å til en vigselsliturgi tilpasset det nye kjønnsnøytrale ekteskap, legger de seg på kollisjonskurs med folket og politikerne. Det kan være at politikerne svarer med å frata kirkesamfunnene vigselsretten med henvisning til at heterofile og homofile blir forskjellsbehandlet. Den norske kirke bør selv kunne innse inkonsekvensen i at man vier mennesker, men holder seg med en annen definisjon av et ekteskap enn oppdragsgiver.

Det er vanskelig å tenke seg at det flertallet av biskopene mener ikke vil vinne fram til slutt. Vil Kirkemøtet hindre det, må det være et klart flertall mot å åpne for vigsel av like kjønnede, og Kirkemøtet må gjøre det tindrende klart at det er Kirkemøtet, ikke biskopene som bestemmer.

Kirken har diskutert homofile stolper opp og stolper ned i årevis. Flertallet av prestene og biskopene akseptere homofilt samliv. Noe helt annet er det å sette kirkehistorisk Norgesrekord i å ende syne på hva et ekteskap er. Det handler om biologi, kjønnsidentitet og hva som er i barns interesse. Trond Bakkevig ser for eksempel ikke noen grunn for å problematisere sæd og –eggdonasjon eller være opptatt av biologi. Han synes det er moralsk forkastelig om kirken begynner å legge byrder på lykkelige foreldre.

På motsatt fløy står dem som hevder kirken, for ikke å si sivilisasjonen, fra tidens morgen av har basert seg på familien med mor, far og barn som en grunnstamme i samfunnet. Dette er biologisk bestemt. Dagens ekteskapslov bygger på ideen om likestilling som trumfer biologien. Likestillingsideen har nådd så la at det ikke betyr noe lenger om et barn vokser opp med to kvinner eller to menn. Det avgjørende er om et barn er ønsket og omgitt av omsorg. Hvilke konsekvenser det måtte ha for utvikling av et barns kjønnsidentitet er underordnet.

Det er et sosialt eksperiment vi er i gang med. Et flertall av biskopene er rede til å tilpasse seg og følge med på ferden. På rekordtid har de utformet en ny lære om ekteskapet og barns rolle på der det knapt reflekteres over biologi og kjønn som identitetsbærer. Det holder ikke mål, mener et flertall i Kirkerådet og inviterer Kirkemøtet til mene det samme.

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *