Frp har for alvor møtt virkeligheten. Det blir ikke noe av de store skattekuttene de har lovet velgerne. Selvsagt ikke. Frp er etter hvert blitt et parti for høye offentlige utgifter.
Frp var i sin tid partiet for redusert skatt og mindre offentlige utgifter. De kommer snart til å ende opp som partiet for økte offentlige kostnader, for de 50–100 milliardene i skattelette som velgerne ble lovet, kan de bare glemme. Gjermund Hagesæter, partiets finanspolitiske talsmann, tar i Dagsavisen i dag fatt i den sure jobben med å realitetsorientere de mange som venter på saftige skattekutt.
Høyre lovet å kutte skattene med om lag 25 milliarder kroner. I statsbudsjettet for i år fikk de KrF og Venstre med på å kutte 7,3 milliarder. Det ble skapt inntrykk av at dette kun var en begynnelse. Det var ikke mulig å snu rundt på mer i budsjettet i løpet av noen uker før det måtte legges fram for Stortinget. De store endringene kommer i høst.
Nå har Frp tatt virkeligheten tungt inn over seg. Hagesæter kan ikke en gang love skattereduksjoner på samme nivå som i fjor.
– Nei, det tror jeg ikke man kan forvente. Først må vi videreføre de 7,3 milliardene vi kuttet skatten med i høst i 2015-budsjettet før vi kan gi nye skatteletter. Det må komme ytterligere skattelettelser, men jeg tror nok mange av velgerne våre har overdrevne forventninger til hva det er mulig å finne rom til, sier han til Dagsavisen.
Med et slikt tempo vil ikke en gang Høyre klare å innfri sine løfter om å kutte 25 milliarder i skatt.
De gode formålene
Hagesæter peker på at infrastruktur skal rustes opp, sykehus og politi skal prioriteres, samtidig som det koster å forenkle og avbyråkratisere. Nettopp. Nå snakker Frp klin likt andre partier. Han minner til og med om at de må forholde seg til handlingsregelen.
Ellers ser det ut til at Frp er innstilt på å ta nederlag i «det store» hvis de kan få en seier i «det små». Hagesæter antyder at det kan skje endringer i «småsakene» omregistreringsavgiften og dokumentavgiften. Det blir mer symbolpolitikk som billigere båtmotorer og mer tax free-alkohol.
Både Høyre og Frp har avvist at en reduksjon i skattene vil gi mindre til offentlige oppgaver. De mener det vil stimulere til vekst. Det blir en større kake som kan deles. Hagesetær drar ikke dette argumentet. Han sier rett ut at det er en nær sammenheng mellom skatt og hva det offentlige kan bruke penger på.
Men vi har jo oljefondet. Vi kan da vel gi en del flere milliarder i skattelette og kompensere det med å bruke mer av oljefondet? Det var slik regjeringen fikk årets budsjett i balanse. Høyre og Frp bruker flere oljemilliarder i år enn det de rødgrønne la opp til.
Økonomene i Finansdepartementet har nok levende beskrevet hvilke begredelige tilstander som vil prege norsk økonomi om noen år dersom de fortsetter med å bruke mer av oljemilliardene for å finansiere skattelette. Finansminister Siv Jensen har for lengst forstått at det ikke går. Her setter dessuten Erna Solberg foten ned.
Et hvileår for skattelette
Mye tyder på at 2015 kan bli et hvileår når det gjelder skatt. I så fall varsler NHO bråk. President Tore Ulstein går knallhardt ut mot Høyre i Dagens Næringsliv og krever minst at formueskatten blir halvert neste år.
I høst legger et utvalg, under ledelse av Hans Henrik Scheel, fram et forslag om hva som bør gjøres med bedriftsbeskatningen. I fjor senket de rødgrønne bedriftsbeskatningen fra 28 til 27 prosent. Den er på vei ned i våre naboland. Dette må det tas hensyn til.
I sommer pekte statssekretær Jon Gunnar Pedersen på at nivået på bedriftsbeskatningen hører sammen med nivået på personbeskatningen. Dessuten må regjeringen finne ut av hvordan de skal løse flokene rundt formuesskatten. Han varsler at det kan bli aktuelt med en større skattereform for å få alle endringene til å henge sammen. Skatteendringer har en tendens til å gi uforutsette konsekvenser.
I de kommende skatteendringene vil selvsagt Siv Jensen spille førstefiolin, men de notene hun må spille etter er så annerledes enn det Frp hadde sett for seg at det gjør vondt lang inn i sjela til det gamle partiet for lavere skatter og offentlige avgifter.
Publisert i Vårt Land 2016.