Innelåst av regler

Den mest effektive forenklingen oppnår en ved å dropper en del regler og la skjønn og sunn fornuft ta plass. Jan Tore Sanner bør utfordre tilsynene til å komme opp med forslag på regler som kan skrotes fordi de ikke er vesentlige.

Det gikk bra. «Haralds vaffel» fikk åpne igjen for to uker siden etter å ha vært stengt siden i sommer. Jonathan Larssons bor på hybel i første etasje med et stort vindu ut mot gata der det passerer mye folk. 17 mail åpnet han vinduet og starte salg av vafler. Det ble en dundrende suksess. Han begynte å holde åpent både i helger og på hverdager og utvidet vareutvalget til også å omfatte brus og is. Utenfor hybelvinduet var stemningen like stor som den er når de setter i gang vaffelpressene rundt om på sjømannskirkene.

Men noen i Mattilsynet fikk ferten av vafler. De troppet opp, og det ble kroken på vinduet umiddelbart. Ikke hadde han glatte flater både her og der, han manglet egen vask, personaltoalett, system for internkontroll, regler for produksjon og tilsynet fant ingen HMS-håndbok. Den godeste Larssons hadde heller ikke fått med seg at egg må oppbevares et sted det det ikke er over 12 grader. «Dette går ikke -det er bare å gi opp», slik oppfattet han beskjeden fra tilsynet. Men unge Larssons lot seg ikke skremme av å få reglene for servering- og næringsmiddelproduksjon klasket i bordet, som om det det skulle vært hotell Bristol han drev. Slikt skiller ikke tilsynet på. Unge Larsson fikk tak i en rørlegger og gikk i gang med å innrede hybelen som en moderne produksjonsbedrift. Halve stipendet gikk med. Vafler ville han ha. Nytt toalett var umulig, men hvis «personalet» blir trengende, kan de bruke toalettet på en kafe like i nærheten. Så langt er det ingen paragrafrytter som har forlangt vaffelsjappa stengt fordi bygget ikke er regulert til næringsvirksomhet.

Det er kreativ sjeler som Larsson, med stahet, pågangsmot og sug etter å ta risiko for å få til noe, samfunnet trenger. Problemet er at vi har utviklet et samfunn med så mange regler og lover at folk gir opp før de har kommet i gang, vel og merke hvis de er av «spør først, grav siden-typen».

«Grav først, spør siden»

Henning Holstad må sies å høre til «grav først, spør-siden type». Han har startet opp litt av hvert og har vært i flere harde tak med myndighetene. Det mest vellykket tiltaket hans, har han ikke tjent en krone på. For 45 år siden trakk han i gang Alternativ jul for de som ikke har noe sted å være julaften. Sist var 3000 innom dørene og 600 frivillige deltok. Holstad tigger mat fra hoteller og butikker som alltid har noe til overs. I vinter kom Mattilsynet på besøk og ville ha kraftige endringer. Holstad vendte vrangsiden mot dem og ga beskjed via mediene at Mattilsynets krav ville bety at Alternativ jul ville bli avviklet. Nå har de visst funnet en løsning. Redningen for Holstad er at han serverer gratis mat og ikke «driver butikk».

Ikke en gang de skriftlærde klarer å holder orden på alle reglene. Da tiggerbølgen for to år siden skyllet inn over landet, ga biskop Ole Chr Kvarme støtte til forslaget fra et utvalg om at de som tigger heller skulle få småjobber i menighetene og 100 kroner timen i lønn. Da rykket Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon ut og minnet om at det er noe som heter tariffer og regler. Kirken kunne ikke drive med sosial dumping. Så tiggerne måtte pent fortsette å tigge.

Jurister som var med å utarbeide reglene for offentlige innkjøp sier i dag at de har vært med på å skape et monster. Anbudet fra Kleven verft ble vraket fordi de hadde glemt å føre på et saksnummer på første side. Bedrifter lar være å legge inn anbud fordi de ikke orker å bruke så vanvittig mye tid ting de mener er fullstendig uvesentlig.

Kommunal –og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil ikke fjerne tilsyn og kontroll, men han er opptatt av forenkling. Han vil ha færre regler, mindre byråkrati, større frihet og mer rom for skjønn. Han ber om at de begrunnelser som en gang ble gitt for de reglene vil har, blir gjennomgått på nytt. Nå det gjelder byggeforskrifter har det alt skjedd endringer – og flere vil følge.

Han bør utfordre tilsynene til å komme opp med forslag på regler som kan skrotes fordi de ikke er vesentlige. Han bør be Riksrevisjonen komme med innspill til hva slags detaljer de ikke bør legge seg opp i.

De mest effektive forenklingen er å dropper en del regler. Like viktig er det at de som skal praktisere regelverket, veiledes til ikke å stirre seg blind på paragrafene.  Det mer for mange eksempler på en rigid regeltolkning.  Det trengs gode ledere i tilsyn og kontrollorganer som påser at en ikke blir slave under bokstaven, men forankrer sin praksis i det som var intensjonen med reglene. Ankesaker og saker der det er stor tvil bør overlates til en instans bestående av kloke og erfarne borgere som kan fatte endelige avgjørelser basert på skjønn der reglene slår ut i strid med sunn fornuft.

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *