KS har tapt kampen i opinionen og Torbjørn Røe Isaksen vil ikke ha noe streik. KS har ikke noe annet valg enn å komme lærerne i møte etter at KS-leder Gunn Marit Helgesen har bidratt til et elendig klima i månedsvis mellom partene.

Leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, kan ikke annet enn å kjøre en hard linje. Hun er blitt satt kraftig på plass av sine egne medlemmer som avviste den forhandlingsløsningen hun hadde gått inn for. Den varslede streiken er et nederlag både for Lied og KS. KS blir nødt til å strekke seg lenger enn de ønsker for å få til en løsning.

Forhandlingsdirektør Per Kristian Sundnes sier at han fortsatt er innstilt på å «snu hver stein» for å få avblåst streiken før skolestart mandag 18. august. Han innrømmer overfor Aftenposten at KS har tapt «propagandakrigen», men trøster seg med at det skal mye til for at arbeidsgivere vinner opinionen.

– De har plassert svarteper hos oss. Helt siden i vinter avtalte vi med Utdanningsforbundet å holde en lav profil. I stedet satset vi 110 prosent på å få et anbefalt forslag. Det fikk vi, selv om det langt fra var enkelt. Vi holdt oss til avtalen og lå lavt, mens tillitsvalgte i Utdanningsforbundet har vært ute i media. Sånn sett har vi tapt tre måneder i kampen om opinionen, sier han til Aftenposten.

En arbeidsulykke

Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen må ta ansvaret for den situasjonen man havnet i. Det er folk i KS som regner henne som en arbeidsulykke etter den måten hun har opptrådt på i forhold til lærerne. Nå er hun mindre på banen. Det kan være har innsett at hun må legge om stilen som KS-leder.

Den vanlige arbeidsfordelingen i bedrifter og organisasjoner er at det er daglig leder som fronter organisasjonen i det daglige. Det er i offisielle sammenhenger, kriser eller i spesielle situasjoner styreleder stiller seg fremst i rekken. Slik har det ikke vært KS siden i høst. Da måtte Sigrun Vågeng trekke seg som administrerende direktør fordi hun ikke ble enig med styret Gunn Marit Helgesen om hvem som skulle gjøre hva. Vi hører knapt noe fra styrelederne i de andre arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke og Spekter. Styreleder Helgesen i KS har fram til i sommer vært på banen hele tiden.  I vinter kunne hun fortelle at KS nå ville at lærerne skal ha arbeidstid som folk flest og at det ville bli slutt på de lange feriene. Lærerne protesterte heftig «i alle kanaler». Helgesen svarte med å stå fram på forsiden i Dagsavisen med å klage over at hun ble hetset av lærere på e-post, Facebook og Twitter. Hun likte dårlig å bli kalt kameleon, slimål, hjerteløs og hjernedød, forståelig nok.  Å fremstille seg som offer for «fæle lærere» var direkte uklokt. Det bidro ikke akkurat til å skape det klima som trengs for å finne samlende løsninger. Etter hvert innså KS at de måtte ta det mer piano.
Etter forhandlingene var avsluttet og partene skulle forsøke å finne ut av hva de hadde blitt enige om med hensyn til akseptable kontorforhold for at lærere skulle være på skolen 7,5 timer hver dag, trakk Helgesen revolveren igjen. Hun sa til Dagens Næringsliv at hun «håpet lærere ikke forsøkte å omgå en fremforhandlet avtale ved å skylde på fysiske forhold ved skolene». Den slags provoserer og var taktisk lite lurt i en situasjon der forhandlingsresultatet hang i en tynn tråd. I den «kjappe sommerpraten» i Dagens Næringsliv i dag, får Ragnhild Lied spørsmål om hva hun skulle ønske hun visste mer om. Hun svarer at hun gjerne skulle visst mer om hvorfor Helgesen sier hun «ikke forstår hvorfor lærerne streiker». Det er et eksempel på snodige uttalelser Helgesen kommer med, uttalelser som provoserer unødig og skaper et dårlig forhandlingsklima.

Kjapp på avtrekkeren

Det kan være dette handler om at Gunn Marit Helgesen er for kjapp på avtrekkeren og at det ikke er meningen å løpe rundt med lighter og tenne ild i tørt gress. Det kan unnskyldes at det er oppsto et tomrom i organisasjonen etter at Sigrun Vågen måtte gå å dagen. Den nye administrerende direktøren i KS, Lasse Hansen, var på plass i juni. Selv om han ikke fremtrer på den offentlige arena, kan han ha tatt mer styring for å løse konflikten med KS enn offentligheten er kjent med.

Å kjøre fram sin styreleder slik det har skjedd siden i høst og markere at det er de folkevalgte som skal styre, kan også være en bevisst markering fra KS side.

Rådmann og ordfører

Konflikten mellom Helgesen og Vågen har en parallell til de konflikter som jevnlig oppstår mellom rådmenn og politikere, representert ved ordføreren. Rådmennene befinner seg mellom barken og veden, som leder for en administrasjon med stadig økende krav til profesjonalitet og som utøvende sekretær for politikere som må tekkes velgere for å bli gjenvalgt.

Alle kommunestyrer sier de ønsker en sterk og profesjonell rådmann. I praksis opptrer de rett som det er på en måte som svekker rådmannen autoritet og skaper utydelighet i administrasjonen. Når en ser hvordan kommunenes fremste tillitsvalgte opptrer, er det grunn til stille spørsmål med om KS mener tiden er inne for å styrke de folkevalgtes stilling på bekostning av rådmennene og deres hær.

Mindre synlig

Det har skjedd i staten. Det tradisjonelle skille mellom embetsverket og den politiske ledelse representert ved statsråden, er blitt mindre synlig med årene.  Embetsverket er i større grad enn tidligere i lomma på statsrådene. Den politiske ledelse legger i sterkere grad enn tidligere føringer for embetsverket som leverandører av faktabasert fagkunnskap. Embetsmenn uttaler seg ikke offentlig i kraft av den kompetansen en besitter. Om det skjer det, er det formuleringer som er drøvtygget av et team i kommunikasjonsavdelingen og godkjent av politisk ledelse som serveres. Aller helst uttaler en aller annen fra det stadig økende politikerkorpset i departementene seg.

Rådmenn bør ikke ende opp som departementsråder, fullstendig styrt av politisk ledelse. Rådmennene bør stå vakt om sitt ansvar og vokte sin myndighet. Ordførere og styreledere bør ikke opptre som statsråder med instruksjonsmyndighet. De er ledere for et kollegium som har som sin fremste oppgave å fatte klare beslutninger og gi retning til en stor profesjonell organisasjon som skal iverksette beslutningene.

 

 

Publisert i Vårt Land 2016.