Lyst for ”Skyggeland”

Bjørn Olav Nordahl har brukt noen år av sitt liv på å avsløre finansfolk som driver med fusk og fanteri. Etter hvert kan det bli temmelig plagsomt for en journalist å få vite 95 prosent av hvordan ulovlige finanstransaksjoner foregår og hvem som trekker i trådene. Men uten de siste bevisene, blir det  ingen sak av det. Løsningen kan da være å skrive en roman om hvordan en mener pengeflyttere opererer både innenfor og utenfor lovens grenser, i skatteparadiser og i tvilsomme kjøp og salg av aksjer. Det er det Nordahl gjør.

Bjørn Olav Nordahl var journalist i Vårt Land før han meldte overgang til Dagens Næringsliv. Her jobbet han som ”gravejournalist” i 13 år. Han fikk Den store journalistprisen i 2005 for sin avslørende journalistikk og har for øvrig fått fem ”SKUP-diplomer”. Han har også erfaringer fra å feile. I den sterkt kritiske artikkelen om investoren Arne Fredly holdt ikke bevisene. Det endte med at DN måtte beklage på forsiden og Fredly fikk en millionerstatning. I «Skyggeland» er en tilsvarende hendelse levende beskrevet.

”Skyggeland” er en roman om ulovlig innsidehandel, om å skaffe seg kunnskaper om selskaper fra innsiden og på dette grunnlag kjøpe eller selge aksjer før andre. Nordahl forklarer hvordan spillet foregår slik at det ikke kreves store økonomikunnskaper for å henge med. Dette er en triller for de som er opptatt av hva som er rett og galt i pengenes verden.

De to journalistene i Dagens Økonomi, Bjørnar Nergård og Magdalena Mellomstrand, sniker seg stadig nærmere de store skurkene som har tjent seg søkkrike på ulovlig kjøp og salg av aksjer. Når edderkoppen er i ferd med å bli avslørt, skyr han ingen midler for å hindre at han blir avslørt. Det er en skikkelig røverhistorie Nordahl har kokt i hop. Her møter vi torpedoer, horer og svarte penger i hopetall. Vi er på Grei kafe i Oslo, i fasjonable strøk i London, på flukt i Angola eller blant finansfiffen på Oslos vestkant.

Bokens svakhet er at den på noen områder er forutsigbar og at en del av karakterene blir for endimensjonale.  Det er ikke måte på hvor flinke, smarte, dyktige og modige bokens kvinneskikkelser er. Men det er nok av uforutsette hendelser til å holde lesernes oppmerksomhet gjennom vel 500 sider.

Innimellom glimter Nordahl til med et språk og en fortellerdrive som setter spor, for eksempel i åpningen av boken. Han røper også sin kjennskap til det kristne miljøet: ”Selv en pinsepastor i slutten av en møtekampanje ville slitt med å matche sjarmen hennes nå” skriver han om Magdalena Mellomstrand som et annet sted krever at Nergård gjør rede for sin tro.

”En gang i livet trodde jeg sterkt og enkelt. Men etter hvert har jeg sett så alt for mye faenskap og urettferdighet. Det virker som om Gud har en veldig dårlig dag på jobben”, forklarer han.

Det er mulig finanskrisen har skylden i at Nordahl ble forfatter. Han benyttet i alle fall sjansen til å få en solid sluttpakke fra Dagens Næringsliv og gikk i gang med å skrive en roman om vokse opp som adventist i Drammen. «Nesten til stede» fikk i 2010 en meget god mottagelse. «SkyggeIand» er på ingen måte selvbiografisk, men i det minste drar hovedpersonen, gravejournalist Nergård, veksler på forfatterens erfaringer som gravejournalist og tanker om tilværelsens små og større tema.

Nordahl har levert en spennende fortelling som damper av aktualitet. Vi møter en verden der mennesker styres av frykt og grådighet. Marginene mellom saftige tap og gedigen fortjeneste er hårfine. Fristelsene er nesten ikke til å holde ut. Det dirrer en etisk nerve i det han skriver. Nordahl er en forfatter som vil mer enn å gi ut en bok som får god omtale og selger godt.

Det ser lyst ut for ”Skyggeland” før bokhøsten. I løpet av vel to måneder er det trykket fire opplag av boken, til sammen 10 500 eksemplarer. Nordahl har planer om en oppfølger. Det er ikke kjent hva slags ukultur Nergård og Mellomstrand denne gang skal rydde opp i. Det er mer å ta fatt i finans eller andre steder der pengemakten rår og fristelsen til å kutte svingene er stor.

Bjørn Olav Nordahl: Skyggeland. Gyldendal

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *