Man kan gjerne mene at Ole Robert Reitan har kommet lett til det, men det er like riktig å si at sjefen for Rema 1000-butikkene har bevist han er dyktig. Reitan er blant de beste her i lande til å holde pengemaskiner gående i høyt tempo. Når det gjelder å levere resultater, er han i klasse med Olav Thon og sluggeren John Fredriksen (9 poeng). Det spesielle med Fredriksen er at han til tross for sine strålende evner til å tjene penger havner helt på bunnen når det gjelder ledelse samlet sett.

Det er ikke slik at de som er best på å skape økonomiske resultater gjør det godt som leder samlet sett. Ofte er det motsatt, som i Fredriksens tilfelle. Kjell Inge Røkke er god på resultater, men han er omstridt som leder. Ole Robert Reitan er noe så sjeldent som en meget god på å levere økonomiske resultater samtidig som han er en meget god leder. Hans styrke er jevnheten. Han har ingen utpregede svake sider, bare en del meget sterke sider.

Ole Robert forsto tidlig at pappa Odd hadde tiltenkt begge sønnene sine en rolle i den kjempebutikken han har bygget opp gjennom tre, fire tiår. Pappa Odd hadde butikk på hjernen og opptrådte som en handelsnerd av den uhelbredelige sorten. Sønner som vokser opp i slike omgivelser, blir enten smittet av basillen eller de får «pappas greie» fullstendig i halsen. Sønnene Magnus og Ole Robert er eksempler på at eplet ikke faller langt fra stammen.

Ole Robert Reitan var så heldig, eller uheldig, det spørs hvilket perspektiv en anlegger, at han gikk skikkelig på trynet ung alder. Han var 25 år da han skulle vise verden at det var mulig å selge matvarer via nettet. Han var skråsikker på at dette var framtiden. Her måtte det satset. Det endte med milliontap. Det gikk voldsomt inn på ham. Han ble regelrett fysisk syk av det. I mørke stunder må han har tenkt at han ikke hadde arvet handelsgenene fra pappa Odd. Men så fant han tilbake til seg selv, og kom seg videre. Det er den salgs man lærer av. En blir en bedre leder av å ha kjent på hvordan det er å mislykkes. Reitan- klanen har hatt mange nok erfaringer med å lykkes. Ole Robert Reitan har nok hatt godt av å få seg en på trynet. Det har dempet noe av verdensmesterfaktene en del synes preger ham. Det er fryktelig lett å ta skade på sin folkelige sjel når man er midtpunkt til enhver tid. Det kan virke som om Reitan er oppmerksom på problemet. Han vil i alle fall at vi mer skal oppfatte han som en ålreit næringslivsleder men vett, forstand og bakkekontakt intakt og ikke som sønnen til en kolonialmajor som i økene grad befinner seg i de Bør Børsonske sfærer.

Reitans svakeste punkt deler han med de fleste toppledere, det er å løse konflikter (6). Han trekker seg unna, overlater ansvaret til andre, vil helst ikke inn i de rommene der det låser seg for folk, har ikke tid eller interesse. Slik er det flere som opplever ham. Men det er også dem som opplever at Reitans raske, optimistiske, løsningsorienterte fokus fungerer godt i situasjoner som virker låst.

Noen sjefer får virkelig vist hva som bor i dem i ruskevær. Ole Robert Reitan er best i godvær. Det er da han virkelig får utfolde seg. Han har mange strenger å spille på, en av dem er på gitar.

Han er en kommunikator av første klasse (8). Det er noe Petter Stordalensk over ham i møte med en stor medarbeiderflokken. Her er det fart og spenning, show og fest. Når Reitan trommer troppene sammen, er det for feire seiere og oppgløde hverandre til å nå nye mål. I slike sammenhenger er Ole Robert i sitt ess. Rema-sjefen i fri dressur kan gi assosiasjoner til et vekkelsesmøte. Men det er ikke bare prat og stemning han serverer. Det er innhold. Han er en pedagog av de sjeldne når det gjelder å hamre inn visjoner, mål og planer. Budskapet blir forstått.

I mediene framstår også Ole Robert Reitan som den fremste representant for dagligvarehandelen. Han opptrer engasjert og troverdige og bidrar til å gi Rema en positivt omdømme (7)

Han omgir seg med driv, optimisme og kjører en uformell, til tider guttaktig stil. Ingen er i tvil om hvem som er sjefen, men har løper ikke rundt og sjefer. Han kan treffe både raske, tøffe og omstridte beslutninger når det trengs (8), men han vandrer ikke rundt som en beslutningstaker. Reitan er en medspiller. Han egger til innsats og sprer mestringsevne. Han er bedre enn de fleste til å spre motivasjon og innsatsvilje.

Hvis du er innenfor, oppleves Reitan som en nærværende leder med sosial teft og som kan forholde seg til den emosjonelle virkelighet (7). Men til tross for hans uformelle og positive image, er det de som opplever han som fjern og kjølig.

De fleste mener Reitan har høy integritet, er etisk bevisst og verdiorientert, men det er de som mener han kutter svinger når det trengs. Det er ganske vanlig at noen har noe å utsette på toppsjefer når det gjelder etikk og verdier. Også på dette området kommer han greit ut (7).

Ole Robert Reitan der regelen er at han alltid klarer seg godt, bortsett fra de tilfellene der det er et unntak på regelen.

 

Publisert i Vårt Land 2016.