KS ville ikke ha det de trenger, en sterk leder som kan holde de samlet. Uten Sigrun Vågeng driver kommuneskuta i stormen uten skipper og med en mørbanket styreleder på broen.

Sigrun Vågeng var en sterk og samlende administrerende direktør for KS, Kommunenes interesseorganisasjon. I oktober måtte hun pakke seg ut av kontoret. Medarbeiderne sto i gangen og måpte. Noen felte en tåre innimellom oppgitt hoderysting. Men slik er det. Skjærer samarbeidet med styreleder seg, ligger en daglig leder som regel temmelig tynt an.

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, er ikke typen som kaster inn håndkle eller skygger banen når kinkige situasjoner oppstår. Hun insisterte på at det var styret og hun som skulle spille hovedrollen i KS. Politikerne skulle styre. Hun ville ikke at Sigrun Vågeng skulle framstå som en mektig direktør og den egentlige sjefen i KS. Vågeng ville ha armslag og fullmakter. Det maktet ikke å spille hverandre gode. Det var ikke plass til dem begge.

Flere er blitt spurt om å bli ny sjef i KS, men takket nei. KS med alle partier og interessemotsetninger kan til tider framstå som et mangehodet troll. Dyktige ledere står i alle fall ikke i kø for å lede KS slik de framstår i disse dager. KS må bestemme seg. Vil de ha en dyktig sekretær eller en sjef som kan synge ut, våger å utfordre politikerne og ikke minst opptrer som en skipper når det blåser opp til storm.

I Virke, NHO og Spekter er det administrerende direktør som fronter organisasjonen utad og som leder en profesjonell organisasjon i det daglige. Vi merker ikke mye til styrelederne i disse organisasjonene. De ville ikke funnet på å opptre som Gunn Marit Helgesen gjør.

Hets fra lærere

Etter brudd i forhandlingene om arbeidstid med lærerne har KS havnet i det ene stormkastet etter det andre. Gunn Marit Helgesen har mønstret på som en slags «stand in- skipper». Det ble styrbord den ene dagen og babord den andre. På forsiden i Dagsavisen forrige lørdag sto hun fram og fortalte at hun ble hetset av lærere på e-post, Facebook og Twitter. Hun er blitt kalt både «kamelon, slimål, hjerteløs og hjernedød». Nestlederen i KS, Mette Gundersen sier hun er blitt beskyld for å være gal og blitt kalt både fagforeningsknuser og «Høyredame», enda hun er en «Apdame».

Å fortelle om hvor tøft det er å være ute i stormen, er ikke en kvinnegreie. Den som de siste tiårene har vært best i innta offerrollen, er Carl I. Hagen. Men den salgs vekker ikke like stor sympati lenger. Når ledere og politikere havner i konflikter, er det alltid noen som skeier ut i tekst og tale. Den slags må de som vil være med der det syder av interessekamp og sterke følelser, leve med.

Det Helgesen formidler med sin åpenhjertig tale om sine følelser og opplevelser, er at lærerne er temmelig håpløse, på grensen av det utilregnelige. Så stakkars oss som må forhandle med dem. liksom.

Det er skivebom de lux av en styreleder i en forhandlingsposisjon å opptre slik. En styreleder skal ikke løpe rundt med fyrstikker og tenne flere branner. En styreleder skal holde seg i bakgrunnen, ha styringen og være klar til å rydde opp om det blir for ille. Gunn Marit Helgesen gjør vondt verre ved å løpe rundt med sverd som en annen frontsoldat. Det har nok noen fortalt henne. Tirsdagen etter er hun ute i Klassekampen med budskapet om at hun føler seg misforstått. Nå ber hun om ro til å forhandle fram en enighet med lærerne.

Blod på tann

Det blir ikke enkelt. Utdanningsforbundet kjører steinhardt og varsler kamp til krampa tar dem. De politiske partiene har gitt dem blod på tann. Først sa Trond Giske og de andre utdanningspolitikerne at de ikke ville blande seg inn i forhandlingene. Det sto tross alt et enstemmig styre bak kravet fra KS. Etter hvert har KS fått så mye pepper at politikerne ikke klarte å holde fingrene fra fatet. KS er blitt sablet ned fra flere hold. Gunn Marit Helgesen ror så godt hun kan og forøker å forklare at KS ikke vil ta den lange sommerferien fra alle lærerne, men at spørsmålet om arbeidstid skal avgjøres lokalt.

Før helgen steg SVs Audun Lysbakken til hest som en hvit ridder, rett fra pappapermisjonen, for å redde KS fra farende som truer. Han mener å ha både en god ide og en løsning til hvordan KS skal komme seg velberget gjennom slaget med lærerne.

Styret i KS hadde møte mandag. De forsøkte å roe ned situasjonen ved å si at de ønsker dialog med læreren for å finne god løsninger. SV foreslå at KS skal innta en mer spiselig forhandlingsposisjon, men fikk ikke støtte. Det ville blitt enda mer surr om Gunn Marit Helgesen denne uken skulle ha  forklart at KS ikke lenger mener det de mente i forrige uke.

I Utdanningsforbundet smiler de fornøyd. Klassekampen skriver i dag at det ligger an til at de fleste fylkeslagene i Arbeiderpartiet vil gi en korreks til KS på årsmøtene som følger i tiden framover. Fylkeslag i KS har også bedt om at KS kommer lærerne i møte.

Utdanningsforbundet presser på for å få kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å ta avstand fra de vedtakene KS har fattet. Han viser til at det er frie forhandlinger som foregår og at han som ansvarlig statsråd ikke vil gripe inn. Det er en fornuftig posisjon å innta slik saken står nå. Om lærerne går til streik, vil nok etter hvert Røe Isaksen innta en mer aktiv rolle, ikke utad nødvendigvis, men innad i forhold til KS.

Sprekken som er oppstått i KS-laget Utdanningsforbundet å utnytte i forhandlingene. Stadig oftere hevdet det at KS valser over lærerne. LO har også kommet på banen. Det ser ut til at de fagorganiserte går sammen om å forsøke å gjøre dette til en sak om «fagforeningsknusing».

KS bør si minst mulig slik situasjonen har utviklet seg.  Det er neppe klima for uformelle drøftelser med lærerne. Det er i årets lønnsforhandlinger en må finne løsninger.

 

Publisert i Vårt Land 2016.