Kirkens Bymisjon melder seg ut av Virke for å tilby de ansatte dårligere pensjonsordninger. Det må til om ideelle små Davider vil kjempe mot de kommersielle Goliatene på fremtidens helse- og omsorgsmarked.
I januar sa likestillings- og familieminister Solveig Horne at hun ville likestille private og ideelle organisasjoner når en rekke støttetiltak, bo- og behandlingsplasser skal ut på anbud i tiden framover. KrF oppfattet det som en krigserklæring og tok på seg boksehanskene. De krever at ideelle organisasjoner skal slippe å konkurrere om anbud med de kommersielle internasjonale helseaktørene som regjeringen vil åpne slusene for. Det kan gjerne KrF mene, men her er det EU som bestemmer. I EU opererer de kun med privat og offentlig sektor. De skiller ikke mellom private ideelle og private kommersielle aktører. Poenget er at alt det offentlige ikke vi drive selv, skal settes ut på anbud. Her er det pengene og kvalitetskrav som gjelder. I 2016 innføres et nytt direktiv der anbudskravene skjerpes.
Skal for eksempel Kirkens Bymisjon få et nytt oppdrag, må de kunne levere forventet kvalitet til lavest pris. De offentlige skal ikke betale ekstra fordi det er «kjekt» med ideelle organisasjoner og fordi de historisk har gjort en uvurderlig innsats innen helse og omsorg. Nå er det andre tider. Selv om regjeringen overøser ideelle organisasjoner med rosende omtale, kan en mistenke de for å tenke nettopp slik EU-direktivet legger opp til. I det offentlige skal det spares der det er mulig. Da er det laveste anbud som må telle.
KrF med kruttlappistol
Intet tyder på at regjeringen vil forsøke å få EU med på spesialordninger for Norge. Et direktiv er et direktiv. Det skal slukes rått. Når KrF-politikere snakker om at det bør legges ned veto mot direktivet for å redde ideelle organisasjoner, er det skudd fra en kruttlappistol vi hører. Glem veto. EU bestemmer.
Kirkens Bymisjon protesterer mot utviklingen. Samtidig er de opptatt av å ta virkeligheten inn over deg. De konstaterer nøkternt at de taper i konkurransen om nye oppdrag fordi de følger det offentliges pensjonsordninger. De har i tillegg skuet inn i framtiden og konstaterer at de ikke kan leve med de pensjonsordningene de har. Kostandene med ytelsesbaserte ordninger vil eksplodere i årene framover. Styret tar ikke sjansen på å fortsette slik. Derfor har de meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke med mindre de makter å reforhandle gjeldende pensjonsavtaler på rekordtid.
Kirkens Bymisjon har 1200 ansatte og sentre i 11 byer. De er ikke fremmed for å konkurrere om oppdrag. De vet at de kan levere kvalitet til en konkurransedyktig pris, men har fått tvilen i seg. Da Oslo kommune la drift av Rødtvet sykehjem ut på anbud i fjor, tok ikke Bymisjonen sjansen på å gi et anbud. Grunnen er at de ikke aner hvilke pensjonsforpliktelser de har påtatt seg med ytelsesbaserte ordninger.
De ansatte er i mot ledelsens planer. De vil skrote hele konkurranseutsettingen og beholde de ordningene de har. Det er som å høre LO tale.
Små og store ideelle organisasjoner har havnet i en skvis. De kan ikke regne med å få fornyet driftsavtaler uten å gå runden om et anbud.
I offentlig sektor tviholder de ansatte fortsatt på de ytelsesbaserte ordninger som koster flesk for arbeidsgiver. I privat sektor dominerer de rimeligere innskuddsbaserte ordninger der arbeidsgiver har full kontroll med kostnadene. De gir de private et fortrinn når de skal legge inn anbud. Med lavere pensjonskostnader er det mulig for private å drive sykehjem, barnehjem eller hva det skal være, rimeligere enn i det offentlige.
«Like bra, men billigere» – det ivrer de for i Høyre og Frp. De ser gjerne at ideelle organisasjoner vinner anbudene, men de ser nok ikke for seg et system der det offentlige skal betale ekstra kostnadene knyttet til at man i frivillig sektor har dyrere pensjonsordninger enn i den kommersielle selskapene.
Det er grunn til å skjelve i knærne for frivillige organisasjoner hvis de tar bryet med å forsøke å beregne hva pensjonsordningen vil koste i årene framover. Kirkens Bymisjon har tatt fatt i en uholdbar situasjon. De må få kontroll med pensjonskostnadene. De har ikke ubegrensede midler å ta av slik som i det offentlige. Flere ideelle organisasjoner kommer nok til å følge i bymisjonens spor selv om ansatte synes det er surt.
Publisert i Vårt Land 2016.