Venstres problem er at de bommer på det velgerne er opptatt av, ikke at de satser for mye på følelser eller er for populistiske. Små partier representere den slags krøll i styringssystemet som demokratiet legger opp til, skriver redaktør Magne Lerø.
Venstre har vært under sperregrensen tidligere. Det er store sjanser for at dette blir skjebnen til landets eldste parti ved høstens valg. Det er mange som ikke er lei seg om det blir resultatet. Lektor og kommentator Elin Ørjasæter sa til Aftenposten denne uken at småpartiene er så populistiske og spiller så mye på følelser at hun gjerne skulle bli kvitt dem. Det er en lite treffende analyse. Frp kan ikke regnes som et lite parti. De har kommet seg opp og frem ved populistiske utspill og ved å spille på følelser. De siste årene har de opptrådt som et styringsparti og det har naturlig nok begrenset deres utspillsmuligheter.
Det er mange som hører til de største partiene som gjerne ser at vi hadde blitt kvitt noen av småpartiene. De mener det ville gitt bedre styringsmuligheter. Det spørs. I USA har de to partier, men de har laget seg et system der presidentens muligheter for å få drevet igjennom politikk begrenses. Dette vet Barak Obama alt om. I perioder var USA i en permanent styringskrise fordi det republikanske flertallet i Kongressen hindret Obama i å få gjennomføre den politikken han hadde vunnet valget på.
Motsatt i Frankrike
I Frankrike har de gått til den motsatte ytterlighet. I den første valgomgangen fikk Emmanuel Macron 23,9 prosent av stemmene. Han vant over Marine Le Pen med over 60 prosent. Nå har han skaffet seg suverent flertall i Nasjonalforsamlingen. Han har skaffet seg all makt, men det var under 50 prosent som stemte ved valget til nasjonalforsamling. Han vil bi møtt med påstanden om at han ikke har den nødvendige demokratiske legitimitet når det røyner på.
I Storbritannia er det smått med småpartier. Nå går debatten om Theresa May har sikret seg en styringsdyktig regjering eller om hun tvinges til å skrive ut nyvalg.
Små partier er primært en sikkerhetsventil for demokratiet. Når store partier ikke makter å inkludere holdninger og synspunkter til de som tradisjonelt hører til i partiet, er det fare for at de bryter ut og danner et eget parti i håp om å oppnå større innflytelse på den måten. Det er slik demokratiet skal fungere.
Det er en eller flere saker en interessegruppe mener er viktig som er basis for et parti. I tillegg må en ha en leder som makter å kommunisere med velgerne. Politikerne i de små partiene kjemper om velgernes gunst og oppmerksomhet på samme måte som politikerne som hører til de store partiene. Politikere som spiller på følelser er rimelig godt fordelt både til høyre og venstre.
Der engasjementet bobler, skal en imidlertid kreve saklighet og sannhet. Dette er medienes oppgave
Å spille på følelser er dessuten legitimt. Der det er engasjement er det følelser. Der engasjementet bobler, skal en imidlertid kreve saklighet og sannhet. Dette er medienes oppgave. Medienes oppgave er ikke å piske opp stemningen, men å analysere og forklare.
Venstres dilemma
Venstre utmerker seg på ingen måte ved å spille på følelser og populisme. De har satset på saker og ideologi. De har kjørt knallhardt på miljø i siste periode. Samtidig har de ønsket å markere seg som et parti med liberale holdninger. Men Venstres liberale profil og sterke klimaengasjement har ikke slått an hos velgerne. Nå kjører de fram skole og gründerskap i tillegg til klima for å profilere partiet. Det spørs om det blir avgjørende. Det som kan redde Venstre fra å falle under sperregrensen, er at borgerlige velgere vil stemme taktisk. Uten at Venstre kommer seg over sperregrensen, må Erna Solberg pakke seg ut av statsministerkontoret.
Nå kan ikke Venstre gjøre annet ennå få satt sine saker på dagorden og støtte Erna Solberg som statsminister
Venstres problem er at de ikke har noe annet valg enn å støtte Erna Solberg som statsminister. De har innsett at de for små til å tvinge henne til å velge KrF og Venstre framfor Frp. Å fortsette i fire år som et støtteparti for Frp og Høyre i regjering, er lite fristende. Det kan være de ser seg mer tjent med å ta opp kampen med Frp i regjeringen framfor i åpent lende i Stortinget. Det ene pest, det andre kolera.
Venstre er mellom barken i veden, mellom øst og vest og sør og nord. Noen vil gå i en retning, andre i en annen. Valget får vise om det er et behov for Venstre for tiden. Nå kan ikke Venstre gjøre annet ennå få satt sine saker på dagorden og støtte Erna Solberg som statsminister.