Når Marianne Marthinsen må vike plass for Trond Giske i finanskomiteen, vitner det om beslutningskraft i Ap-ledelsen og at Giske har inntatt posisjonen som en sannsynlig arvtager etter Jonas Gahr Støre, skriver redaktør Magne Lerø.
Partisekretær og leder for valgkomiteen, Kjersti Stenseng, nekter for at det har noe med kvinnesak å gjøre når Trond Giske overtar Marianne Marthinsens plass som leder av finanskomiteen i Stortinget. Det vil i kommende periode være like mange kvinner sentralt plassert i Ap ledelse og stortingsgruppe som i forrige periode. Og gjennomsnittsalderen kommer til å gå ned. Dette handler om å sette sammen det beste laget, og det er ikke uvanlig at noen bytter komiteer, understreker hun.
Det hjelper ikke. Noen har bestemt seg for at dette handler om at litt eldre menn med makt skyver til sider kvinner som er minst like dyktige.
Marianne Marthinsen er en dyktig politiker og vil temmelig sikkert få en statsrådspost om Ap kommer i regjering. Hun har ikke gjort en dårlig jobb som leder av finanskomiteen. Trond Giske er imidlertid en langt mer erfaren politiker. Han er endatil nestleder, og det er tradisjon i Ap for at nestleder i nærmest får velge hvilken komite de skal sitte i. Når Giske går til finans – og den andre nestlederen, Hadi Tajik, går til arbeids -og sosialkomiteen – forteller det noe om hvor Ap vil prioritere innsatsen framover.
Det beste laget
Ledelsen i Ap må sette sammen det beste laget. Det vitner om beslutningsstyrke at de gjør det, selv om det blir reaksjoner både internt og eksternt. Marianne Marthinsen burde ikke ha sagt offentlig at hun ønsket å fortsette i finanskomiteen. Det har bidratt til oppslagene om at hun er blitt vraket.
Kvinner som menn må finne seg i gå ut og inn av posisjoner.
Marianne Marthinsen og helles støttespillere bør forholde seg konstruktivt til at Trond Giske blir partiets fremste finanspolitiker. Kvinner som menn må finne seg i gå ut og inn av posisjoner. Ap har ingen som passer bedre i denne rollen enn Giske. Giske har full kontroll på det han holder på med. Han er en sterk debattant, kan være både frekk og overkjørende, bruker makt på en snedig måte, er slagferdig og engasjerende. Fremfor alt er han en slu rev og et funn når det gjelder å legge ut snublesteiner for opposisjonen. Giske kan det politiske spillet til fingerspissene, og han liker det. Giske får ikke denne posisjonen for at Ap skal kunne utnytte en krise best mulig. Giskes jobb er å skape kriser. Han kommer til å bli en sann plage for regjeringen, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande.
Giske er et politisk dyr som drives av politiske instinkter.
Trond Giske har ambisjoner. Han har aldri sagt at han står klar til å ta over etter Jonas Gahr Støre. Det regnes imidlertid som bortimot utenkelig at Giske vil si nei om muligheten byr seg med henvisning til at han tross alt er småbarnspappa. Giske er et politisk dyr som drives av politiske instinkter. Det betyr at han søker posisjoner og innflytelse. Det er slik han er skrudd sammen.
Giske en kontroversiell fordi han er så tydelig. Han skremte vettet av byråkrater i Kulturdepartementet da han ble statsråd. Etter hvert la bølgene seg. Han ble en sterk og dyktig kulturminister. Folk lærte å forholde seg til Giske som er uredd og tydelig.
Sterk og dominerende
Noen oppfatter ham som for sterk og dominerende – en det er krevende å samarbeide med. Det påstås at Hadia Tajik og Trond Giske ikke er helt på bølgelengde. Mediene har også skrevet at forholdet er konfliktfylt. Om en spør Trond Giske om det, vil han svare at det er ikke større uenighet mellom han og Tajik enn det som er normalt i et godt ekteskap. For Giske er uenighet udramatisk. Han får nok ikke med seg at andre kan oppleve han som sta, dominerende og maktglad.
Noen vil ha det til at Giske er ute etter posisjonen til Jonas Gahr Støre – jo før jo heller. Det finnes det ingen indikasjoner på. Giske kommer til å være hundre prosent lojal mot Støre. Han vil vise sin dyktighet ved å samarbeide tett med Støre. Giske er ingen aktør i en begynnende lederstrid i Ap. Støres mål er å bli statsminister i løpet av kommende stortingsperiode, gjerne så snart muligheten byr seg. Hvis Ap gjør et dårlig valg om to år, og lite tyder på at Ap vil komme i posisjon til å vinne kampen om regjeringsmakten i 2021, må vi regne med en debatt om andre enn Støre skal lede partiet ved neste stortingsvalg.