Dagsavisen har foretatt en opptelling som viser at 64 prosent at stortingsrepresentantene har høyere utdanning, mot 32 prosent av befolkningen for øvrig. Det er bare 11 representanter som har fagbrev. Det er 162.000 personer i Norge som jobber i butikk. Kun fire på Stortinget har bakgrunn fra butikk.  Alle representantene fra Venstre og 67 prosent av dem som representerer Høyre og Ap har høyrere utdanning. Det er kun 26 prosent av Frps representanter som har en slik bakgrunn.

Politikk er i ferd med å bli en profesjon. Stadig flere har en utdannelse og erfaring som ligger tett opp til politikken. Det er færre partislitere som går gradene i partiet og som ender opp som stortingsrepresentant. Rundt politikerne er det vokst fram store rådgiverkorps som får betydelig innflytelse over politikkens innhold. For mange er politikken et springbrett inn til en stilling i kommunikasjonsbransjen. Politikken framstår i økende grad som en arena for de flinke, de med solid utdannelse, godt nettverk og med evne til å framføre politiske budskap.

Unge bør først gjøre unna utdannelsen og ha fem, ti års yrkeserfaring før de stiller til valg til Stortinget

Bonde og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) mener det er en svakhet at alt for mange på Stortinget mangler vanlig yrkeserfaring. Han sier til Dagsavisen at unge først bør gjøre unna utdannelsen og ha fem, ti års yrkeserfaring før de stiller til valg til Stortinget.

Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden sier han foretrekker profesjonalisering framfor amatørskap. Det kan han gjerne mene, hvis det er det valget vi står overfor. Slik er det ikke. Det handler om at partiene må sørge for at de i større grad avspeiler velgerne. Hvis Stortinget får et for sterkt elitistisk preg, vil det svekke Stortingets troverdighet og oppslutningen om et sunt demokrati.

Frp ble spådd en sterkt synkende velgeroppslutning da de for fire år siden dannet regjering. Det har ikke skjedd. De forklarer det med at regjeringen har ført en så utmerket politikk. Men der har nok også sammenheng med at Frp har stortingsrepresentanter og statsråder som folk kan identifisere seg med. Frp er ikke et striglet parti. De har flere politikere som snakker som det passer dem og ikke fremfører argumenter de har fått fra en kommunikasjonsrådgiver. Frp har nytte av folk som «tenker sjæl» og snakker friskere enn gjennomsnittsrepresentanten.

Erna Solbergs sterke posisjon som statsminister har sammenheng med at hun fremstår som folk flest. Hun er ingen «fin Høyrefrue» som har alt på stell. Etter valgseieren dro hun på butikken for å handle og lage kjøttkaker til familien. Erna Solberg hører til den politiske eliten, men det virker ikke slik. Hun er en politisk sliter uten elitistisk pregede statsministerfakter.

Slik er det ikke for ledelsen i Arbeiderpartiet. Trond Giske har gått gardene i partiet. Han er både en sliter og en «flinkis». Han framstår rimelig folkelig, men forsøker ikke å late som om han er mer folkelig enn han egentlig er.

Han kan ikke pøse på med «profilbygging» i et forsøk på å tekkes store velgergrupper

Hadia Tajik er ung og flink. Hun fremstår som profesjonell, hører til eliten, men er ikke folkelig.  Jonas Gahr Støre er rasende dyktig. Han imponerte som utenriksminister og ble lagt merke til på den internasjonale arena. Han er rik, velutdannet og hører til Oslo vestkant. Han hører så visst til eliten. Han har lagt om språkbruken sin. Støre snakker enklere, tydeligere og skarpere enn slik vi kjente ham som utenrikspolitiker. Rollen er en annen. Han er dyktig i begge, men Støre kan ikke sette strek over hvem han er. Han kan ikke pøse på med «profilbygging» i et forsøk på å tekkes store velgergrupper. Støre må leve med at han er rasende flink på en rekke områder.

I Frankrike maktet Emmanuelle Macron i løpet av vel et år å danne et parti og bli valgt til president. Han er den ultimate representanten for den elitekulturen som preger fransk politikk. Det kan være han mister den støtten han skaffet seg og kommer på kant med store deler av folket. Knapt noen identifiserer seg med Macron. Han har null folkelig profil. Men franskmenn har tradisjoner for å akseptere at eliten styrer.

Presidentvalget i USA ble et opprør mot eliten i amerikansk politikk. Donald Trump vant fordi han maktet å sette ord på folks følelse og frustrasjon og framstå som en representant for folket, på godt og ondt. Men milliardæren er i realiteten så ufolkelig som det går an å bli. Trump har skapt så mye kaos i amerikansk politikk at det er et åpent spørsmål om han kan fortsette i fire år. Her passer Geelmuydens ord om at han heller vi ha profesjonalisering framfor amatørskap, selv om amatøren hevder hardnakket at han representerer folket i sjel og sinn.