Jonas Gahr Støre sto fram som sjefen med stor S i Arbeiderpartiet i går. Det er Støre som skal avgjøre om Trond Giske er ferdig som nesteleder i Arbeiderpartiet. Tidligere har han sagt at nestledere velges av landsmøtet. Nå legger han se på en ny linje i håp om å samle partiet. Alle skal vite at Trond Giskes skjebne avhengig av hva Støre mener om det han beskyldes for.

Det er slik i mange sammenhenger at øverste sjef til slutt alene må avgjøre et vanskelig spørsmål. I neste uke skal Siv Jensen fortelle Kontroll- og konstitusjonskomiteen at det faktisk ikke er særlig avgjørende hva andre i departementet har sagt, gjort og ment. Det er hun som er sjefen, og det er hun som avgjør om en etatsleder skal få fortsette i jobben. Når Siv Jensen mistet tilliten til Christine Meyer, måtte hun slutte.

Slik er det også å være statsråd. I det øyeblikket statsministeren ikke har tillit til en statsråd eller ønsker en annen i statsrådsstolen, er saken avgjort. Det blir som statsministeren vil.

Styret i en bedrift har når som helst anledning til å avsette administrerende direktør. Hvis det er en leder administrerende direktør mener ikke holder mål, må vedkommende slutte.

Giske har ikke gått med på at det er Støre som skal bestemme når han skal fungere som nestleder igjen

I går lot Jonas Gahr Støre som om det er slik også når det gjelder de landsmøtet velger som ledere eller medlemmer i sentralstyret. Støre vet at det ikke er slik. Han har ikke et mandat til å avgjøre at Trond Giske skal slutte som nestleder. Giske har behov for å markere at han fortsatt er nestleder. Derfor skriver han brev til sentralstyret om at han er sykemeldt og ikke kan fungere i vervet. Giske har ikke gått med på at det er Støre som skal bestemme når han skal fungere som nestleder igjen.

Det virker som om Trond Giske akter å kjempe for den posisjon han har. Det er likevel ikke gitt at Giske orker å ta kampen opp selv om han er et politisk dyr av sjelden robust rase. Det er avgjørende hva hans nærmeste familie og venner mener. Hvis sentrale støttespillere mener slaget er tapt, må Giske gi seg.

Støre hadde i går behov for å vise stor handlekraft etter at mediene i 10 dager har vært rimelig fulle av påstander om at han er tafatt i sin behandling av varslene mot Giske.

Støre var opptatt av å markere at varslene de har mottatt behandles på en korrekt måte. Han vil heller ikke beskyldes for å ha tatt Giskes parti. Derfor tok han avstand fra Giskes påstand om at noen av varslene var falske og sa at han tror på kvinnene som har varslet.

Ifølge Støre skal varslene behandles arbeidsrettslig korrekt og i tråd med partiets retningslinjer som ble vedtatt for 15 år siden. Hver sak skal behandles for seg. Han og Kjersti Stenseng og noen flere vil lytte til det varslerne har å si. Så skal Giske få kommentere anklagene, og varslerne skal få kommentere Giskes svar. Støre sier han tror på varslerne og at Giske må motbevise det de sier. Sentralstyret skal ikke få vite innholdet i varslene, heller ikke hvem varslerne er.

Støre beskrev prosessen nærmest i rettslige termer. Det som kjennetegner en rettsprosess, er at det er åpenhet omkring premisser og konklusjon. Mener Støre at store deler av partiet vil godta at han skal konkludere i en lukket prosess av rettslig karakter som får den konsekvens at den landsmøtet har valgt som nesteleder må trekke seg? En slik autoritet har ikke Støre.

Støre beskrev prosessen i går på en måte som ikke levner Giske noen sjanse

Støre beskrev prosessen i går på en måte som ikke levner Giske noen sjanse. Giske er sjakk matt. Hvorfor sier Støre at Giske skal motbevise det kvinnene sier? Han har alt innrømmet at han har handlet galt og bedt om unnskyldning. Det må være begrepet «seksuell trakassering» Støre er opptatt av å vurdere Giske i forhold til. Dette er et juridisk begrep. Det rammes av loven. Kvinnene som varsler er av den oppfatning at Giske har begått et lovbrudd. Det har Giske kontant avvist.

Hvis dette er premissene som saken mot Giske skal behandles ut fra, hører saken hjemme i domstolen. Men de som har varslet, vil ikke anmelde saken. Derfor vil ikke Ap anmelde. Varslerne og deres støttespillere er ikke fornøyd med at Giske har bedt om unnskyldning. Deres krav til Støre er i praksis at han skal sørge for at Giske trekker seg som nestleder.

Støre vil ikke ha på seg at han og Kjersti Stenseng ikke behandler varslersaker på en riktig måte. All kritikk om behandlingsmåten er forstummet etter gårsdagen. Men kritikken vil blomstre om Støre forsøker å ikle seg en dommerkappe og agerer som dommer over Giske i juridisk forstand.

Det vanskeligste gjenstår, å få trukket en konklusjon som blir akseptert. I teorien er det lettere å få aksept for en konklusjon når det ikke stilles spørsmål ved prosess og framgangsmåte. Det vil neppe virke slik her med mindre det blir kjent hva Giske er anklaget for og folk kan få gjøre seg opp en mening. Giskes støttespillere vil neppe godta en hemmelig prosess som får det utfall at Giske må trekke seg.  Da har Støre lagt grunnlaget for en langvarig strid i partiet som kan ende med at hans egen autoritet smuldrer opp.

Giske blir ikke borte. Han skal være på Stortinget de neste tre årene. For Støre blir det en endeløs motbakke om han ender opp med Giske som en politisk motstander. Støre har neppe trukket den endelige konklusjonen, bare markert at han vil være sjef og kan behandle varsler slik de skal behandles.