AUF framstår som den reneste søndagsskolen sammenliknet med Unge Høyre. Etter medienes beskrivelse av den kulturen Trond Giske var en del av, kunne vi ventet flere varsler fra dette miljøet. AUF sa imidlertid at de tok fatt i problemene for en del år siden og at AUF ikke har en usunn kultur i dag. Det går det an å tro på.

I alle partier er det noen som går over grensen. Partiene har de siste ukene hatt rik anledning til å studere hvordan det ikke skal gjøres. De forbedrer rutiner og retningslinjer som forhåpentligvis fører til at slike saker blir bedre behandlet i framtiden.

Den som har taklet et varsel dårligst, er Siv Jensen. Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn sier han varslet Siv Jensen om Ulf Leirsteins SMS’er der han foreslo sex med unge partifeller allerede i 2012.

– Jeg viste til at jeg hadde fått meldinger om at Leirstein hadde forsøkt å få sex med mindreårige. Hun avbrøt meg, og sa kort og godt: «Ikke si noe mer. Jo mindre jeg vet jo bedre, og det forstår du», forteller Gåsvatn blant annet til NRK.

Siv Jensen sier at hun ikke husker at hun ble varslet. Selvsagt husker hun det. Det er ingen grunn til å tro at Gåsvatn husker feil. Det er sannsynlig at Siv Jensen ikke hørte skikkelig på det Gåsvatn sa. For det er ikke hennes oppgave å saksbehandle slike saker. Det hun skulle sagt var at Gåsvatn måtte ta denne saken opp med generalsekretæren.

Siv Jensen sier at hun ikke husker at hun ble varslet. Selvsagt husker hun

Kvinnen som Leirstein ville ha sex med, sier også hun varslet Siv Jensen. «Jeg ringte til Siv, og begynte såvidt å fortelle hva det gjaldt. Hun avbrøt meg og sa at jeg måtte ringe generalsekretæren. Hun sa at dette ville hun ikke høre noe om», sier hun til NRK.

Det ble ikke noen sak av det i 2012. Siv Jensens strategi fungerte. Frp slapp den belastningen det er at en av deres stortingsrepresentanter inviterer til ulovlig sex med en 15-åring. I disse #metoo-tider dukket saken opp til overflaten i full bredde.

Det er greit at Siv Jensen avviser å sette seg inn i varsler. Det som er påfallende er at hun ikke følger opp. Siv Jensen leder an med å stikke hodet i sanden – og partiet følger etter.

25. november i fjor uttalte Erna Solberg til NRK at det er alvorlig at mange opplever at det ikke får noen konsekvens når de melder fra om seksuell trakassering. Hun visste ikke da at det var hennes eget parti hun snakket om. NRK kan fortelle at det siden 2013 er blitt varslet om Kristian Tonning Riises oppførsel elleve ganger. Det førte ikke til noe som helst. Tonning Riise ble sett på som en lovende politiker som partiet ville satse på. Han endte opp som stortingsrepresentant.

Høyre har totalt fått inn 21 varsler, fordelt på tolv personer. Ti av varslene gjelder Riise.Et tilfelle er kjent. Han har hatt seks med ei ravende full jente på 16 år. Det påstås at det var Tonning Riise som hadde skjenken henne full. Det avviser han.

Erna Solberg har sagt at hun burde ha vært orientert på et tidligere tidspunkt. Samtidig understreker hun at dette er hennes ansvar. Hun lover at det skal ryddes opp.

Det er ingen grunn til å tro at at Erna Solberg er blitt informert slik Siv Jensen ble. Solbergs har sikkert hørt et og annet rykte om at det går litt vilt for seg på fester i Høyre på nattetid. Men sånn er det jo for tiden, kan hun ha tenkt. Intet nytt frå natten er godt nytt.

En statsminister har andre tinge å tenke på. Med #metoo er premissene endret. Erna Solberg er kommet skikkelig bakpå. Hun framstår som en leder som kommer for seint til ulykkesstedet. Skaden har skjedd.

Med #metoo er premissene endret. Erna Solberg er kommet skikkelig bakpå

Erna Solberg kan kritisers for at hun virket litt for kjepphøy da hun kommenterte #metoo før jul. Det innrømmer hun selv ved å si at hun i ettertid ser at det er uttalelser hun ikkje burde ha kommet med.

En partileder skal ikkje være saksbehandler i slike saker. Rollen er å være beslutningstaker. En partileder har imidlertid ansvar for kulturen i et parti. Her har ikke Erna Solberg fulgt med i timen. Der #metoo ruller fram, holder det ikke å si at det partimedlemmer holder på med etter møteslutt, får være deres sak.

For partiet er det en fordel at de ikke blir oppstyr som kan ta oppmerksomhet bort frå politikken. Slik sett er et varsel et strek i regningen, noe ledelsen ønsker seg minst mulig av. Det går det ikke an å si høyt. Nå gjeldet det å oppfordre til flest mulig varsler slik at en kan få ryddet opp.