Er det noe politikere ikke må være, så er det nerder på et område. Politikere må ha breddekunnskap om samfunnet og erfaring fra å jobbe innenfor flere politikkområder. For politikk handler om å se ting i sammenheng og avveie ulike interesser i forhold til hverandre.
Jonas Gahr Støre var en mester som utenriksminister. Han kunne sikkert tenkt seg den jobben i årtier. Men Jens Stoltenberg hadde valgt ham ut som sin arvtager. Skal en bli statsminister, må en ha breddeerfaring. Derfor ble han helseminister. Han klarte seg bra i den rollen også, men i denne rollen framsto han ikke med den «best i klassen»-profilen som preget ham som utenriksminister. Støre passet som hånd i hanske til utenriksministerrollen.
I boken «Politisk lederskap» har journalist og rådgiver Agnar Kaarbø intervjuet 16 toppolitikere om rollen som politiker og hva som kreves for å lykkes som statsråd og toppolitiker Det er avgjørende at en har et prosjekt som en brenner for, at en klarer å prioritere, balansere kortsiktige og langsiktige mål, mestrer mediene og evner å utnytte ethvert handlingsrom til å kjøre fram egne saker.
- LES OGSÅ: Hva kjennetegner en god politisk leder?
De som blir valgt som partiledere og nestledere, er gjerne gode allroundere. De fleste av dem vil være i stand til å bli statsråd i flere departement. De har også trening i å lede. Jevnt over gjør toppolitikerne i partiene det godt som statsråder. De som ikke har lang politisk erfaring og lite ledererfaring, kan streve mer med å få gjennomslag som statsråd og bestå prøven som politisk leder. Det er mange gode fagfolk som ikke gjør det særlig bra som leder for en stor gruppe mennesker. Slik er det også for politikere. En del gjør det meget bra i møte med velgerne og i arbeidet med politiske saker, men de fyller ikke rollen som statsråd. Skal en lykke som statsråd, må en score høyt både med hensyn til politisk innhold, politisk spill og lederskap.
En del gjør det meget bra i møte med velgerne og i arbeidet med politiske saker, men de fyller ikke rollen som statsråd
Partiene trenger ulike politikertyper til å bekle ulike roller. Trond Giske ble valgt som finanspolitisk talsmann fordi han har bøttevis av politisk erfaring, har lykkes som statsråd i flere departement og er en politisk slugger, klar til å hugge løs mot regjeringen. #Metoo feide Giske av banen. Rigmor Aasrud har nå tatt over som Aps fremste finanspolitiker. Hun har erfaring og politisk klokskap så det holder og er en samlende person. Giskes sluggeregenskaper har hun ikke, men hun vet å bite fra seg når det trengs. Det vil imidlertid skje på en balansert måte. Aasrud gir seg ikke i kast med munnhuggeri.
Hva slags rolle og profil en toppolitiker framstår med, er heller ikke fasttømret. «Jern-Erna» ble hun ble kalt da hun var kommunalminister i Kjell Magne Bondeviks regjering. Nå skjer det at noen betegner henne som «myke-Erna». Som statsminister fremstår hun som en samlende leder, raus og trygg, men hun etterlater ingen tvil om at det er hun som bestemmer til slutt. I økende grad fyller hun rollen som «landsmoder».
Oslo ledes av et byråd. Byrådslederen innehar den tyngste og viktigste posten. Denne posisjonen innehar for tiden Raymond Johansen. Ordføreren framtrer som en samledende person for hele byen på tvers av politiske skillelinjer, og den fremste i flokken av folkevalgte. Alle er imidlertid klar over at Marianne Borgen representerer SV.
Ordførerrollen er som skapt for Fabian Stang.
Det var stor skepsis innad i Høyre mot å satse på Fabian Stang som ordførerkandidat. Han ble oppfattet som en politisk lettvekter som manglet de egenskapene som preger dedikerte politikere. Skeptikerne tok feil. Fabian Stang fylte raskt rollen som ordfører. Han fikk innpass hos folk og ble en god ambassadør for Oslo. Slik Støre passet som utenriksminister, passet Stang som ordfører. Det var Ap-folk som mest på spøk sa at Stang kunne fortsette selv om Ap vant valget. Stang var lei seg i dagevis. Det var med sorg han ga fra seg ordførerklubba og ordførerkjedet.
Erna Solberg og Siv Jensen fant ut at Sylvi Listhaug kunne trenge en hyggelig og omgjengelig Høyremann ved sin side som integrerings- og innvandringsminister. Stang klarte rollen som statssekretær greit nok. Men han framsto ikke akkurat med stor autensitet. Det er ordfører han passer til.
Nå skal han jobbe i halv stilling for Høyre og i halv stilling som advokat hos Elden. Så lenge det varer. Han er igjen er aktuell som kandidat for Høyre ved kommunevalget i 2019, skriver VG. Andre kandidater som nevnes er Kristin Krohn Devold, Kristin Clemet og Julie Brodtkorb. I følge VG er ingen av dem interessert. Det er forståelig. Skulle de meldt overgang til Oslopolitikken, ville de vært byrådsledere. Den rollen passer dem bedre enn rollen som ordfører. Ordførerrollen er som skapt for Fabian Stang.