Bokbransjen er en skjermet bransje. De nyter godt av momsfritak på bøker, har unntak fra konkurranselovene, har rause støtteordninger og så å si alle romaner og diktsamlinger som gis ut kjøpes inn til bibliotekene. Slik vil vi ha det fordi bøker er viktige for utvikling av det norske språket, kunnskapsformidling og tilførsel av idéer og perspektiver som sikrer debatt og refleksjon i et levende demokrati.
Når staten subsidierer og støtter bokbransjen med et par milliarder i året, baserer dette seg på at bransjen leverer det politikerne, og forhåpentligvis velgerne, vi ha: stor bredde i boktilbudet. Det forventes at forlagene gir ut smal litteratur. Utgivere og forfattere har vært enige om en modell, der bøker som selger lite subsidieres av bestselgere.
Utgivere og forfattere har vært enige om en modell, der bøker som selger lite subsidieres av bestselgere.
Nå er de bærebjelkene som norsk bokbransje hviler på i ferd med å svikte. Petter Stordalen er ingen lesehest, men han har en kommersiell nese som mange misunner han. Det er ikke slik at det blir gull alt Stordalen tar i, men det blir garantert markedsmessig oppstyr der han beveger seg. Han har gått inn på eiersiden i tre nystartede forlag; sakprosaforlaget Pilar, krim- og spenningsforlaget Capitana og Gloria, som skal gi ut skjønnlitteratur og noe sakprosa. Med seg på laget har han Jørn Lier Horst som er av de forfatterne som selger mest bøker for tiden. Det blir et smertelig tap for Gyldendal å miste Horst. Nå melder Tom Egeland at han forlater Aschehoug for å prøve lykken i Stordalens leir. Hans Olav Lahlum sier han vurderer å gå samme vei. Jon Nesbø nøyer seg med å si at han er nysgjerrig. Hvor mange bestselgende forfattere Stordalen jakter på, vet han knapt selv.
– Det er mulig å tenke at det er bra at de etablerte strukturene utfordres og tvinger de gamle, tradisjonsrike forlagene til å tenke nytt – og ikke minst tenke på hvordan de kan sikre forfatterne, sier Heidi Marie Kriznik som er leder i Den norske forfatterforeningen foreningens nettside. Hun minner om at flere av forlagene eies av «storkapitalen».
Det er Ikke noe som tilsier at Stordalen er en verre kapitalist enn disse andre. Det hele kommer jo an på hva Stordalen ønsker å gjøre, hva slags profil disse forlagene vil få, sier Kriznik og legger til at hun håper at forlagene ikke lopper forlagene for bestselgere.
– Det vi ikke trenger er mer bestselgerfokus, sier Kriznik.
Det er for så vidt positivt at ledere i kulturbransjen ikke går i lås selv om det skjer endringer som skaper usikkerhet. Det er mange nok som frykter ethvert initiativ som muligens kan tolkes som økt kommersialisering. Kriznik kan trygt regne med at Stordalens inntreden i bokbransjen vil få konsekvenser. Boklisten til de nystartede forlagene vil se annerledes ut enn boklistene til de etablerte kulturforlagene. For ikke å snakke om listen over hvor mye de enkelte bøkene selger.
Bokbransjen balanserer mellom hensynet til «børs og katedral»
Bokbransjen balanserer mellom hensynet til «børs og katedral». Børs er blitt langt viktigere i bokbransjen de siste årene. Dagens bokavtale, som går ut ved årsskiftet, henger i en tynn tråd. ESA har bedt om innsyn og Konkurransetilsynet troppet for en tid siden opp i flere store forlag for å undersøke om det forekommer brudd på konkurranselovgivningen.
Det ser ut til at bokbransjen er i spill. Bestselgende forfattere vil sikre seg en større del av bokkrona. Men forlagene har ikke mer å gi. Bransjen preges dessuten av vertikalt eierskap. Vi har fire store grupperinger som har kontroll med størstedelen av bokhandlerne.
Skattebetalernes penger bør ikke brukes til å subsidiere bestselgende krimforfattere. Når det likevel skjer, er det fordi «alt henger sammen med alt» i bokbransjen. Hvis denne balansen forrykkes, er det mye som vil falle sammen.
Det spørs om det er mulig å redde dagens bransjeordninger med en boklov. Det virker som om den kommersielle driven i bransjen er blitt så sterk at vi må overlate bransjen til markedet. Da kan momsfritaket avvikles. Hvis det skjer, uten at det innføres nye støtteordninger for kvalitetslitteratur, vil det få dramatiske konsekvenser for utgivelse av bøker i Norge. Det norske bokmarkedet er lite. Myndighetene må simulere til utgivelse av litteratur, enten ved at vi opprettholder dagens system med en bokavtale eller ved å gi direkte støtte til diktsamlinger – debutanter for eksempel – og bøker av høy kvalitet. Bestselgende forfattere som vil ha mer av bokkrona, trenger ikke subsidier i form av momsfritak. Ikke kokebøker heller.