Hadde en etatsleder kommet med uttalelser som hadde skaffet Erna Solberg like mye kritikk som Sylvi Listhaugs omtale på sin Facebook-side, ville den fått sparken umiddelbart. Hadde en leder i næringslivet funnet på noe tilsvarende, ville vedkommende blitt sendt på dør umiddelbart. Jens Stoltenberg ville heller ikke tålt at en statsråd fra SV eller Sp hadde opptrådt slik Sylvi Listhaug gjør.

Men Erna Solberg tåler det.

Hun har utviklet en ny styringsfilosofi for statsministre i samarbeidsregjeringer. Den handler om at de som deltar i regjering er fri til å markere partienes primærstandpunkter selv om de ikke er sammenfallende med regjeringens politikk. Hun tillater endatil at statsråder rykker ut mot hverandre. Trine Skei Grande var raskt ute med å kritisere Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Per Sandberg er det blitt stille rundt. Han er fanget i fiskegarnet. Ingen klarer å fange Listhaug.

Problemet er at Sylvi Listhaug vil provosere og at hun har klarsignal fra Siv Jensen til å gjøre det. Erna Solberg har godtatt at slik må det være. For mange Frp-velgere er det avgjørende at de med jevne mellomrom ser at Frp kjemper som løver i regjeringen for en strengest mulig innvandringspolitikk. Når Listhaug slenger med leppa fra justisministerstolen, skal det minne innvandringskritikerne om at de ikke kan oppnå noe mer enn det Listhaug får til. Listhaug gjør det som forventes. Per Sandberg er det blitt stille rundt. Han er fanget i fiskegarnet. Ingen klarer å fange Listhaug.

Sylvi Listhaug lever greit med at Erna Solberg kritiserer henne. Solberg regnet først med at hun kunne komme unna med å si at dette fikk Listhaug og Ap ordne opp i. Da dette kom til å handle om 22. juli tok det helt av. I det emosjonelle klimaet som da ble skapt, måtte Solberg ut med klar kritikk av det Listhaug hadde skrevet på sin Facebookside. Hun avviste imidlertid å be Listhaug fjerne innlegget.

Jonas Gahr Støre bruker Listhaugs overtramp for alt det er verd. I valgkampen snakket han om at Erna Solberg ville skape et kaldere samfunn. Nå beskylder han Listhaug for å nøre opp under det hatet som skapte 22. juli og at Erna Solberg er feig som lar det skje. Støres angrep virker samlende for et Ap som ikke finner saker som gir økt velgeroppslutning.

Støre ber Solberg komme til Stortinget i morgen og avklare om hun kan leve med Listhaug som justisminister. Det vet han svaret på. Listhaug sitter tryggere som justisminister enn Støre som partileder.

Knut Arild Hareide prøver seg med en annen vri. Han ber ikke Listhaug komme med en unnskyldning. Han peker på at lovforslaget om å endre statsborgerskapsloven ligger under kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Derfor vil han at regjeringen skal beklage den uryddigheten Listhaug har skapt.

Erna Solberg har alt sagt at Sylvi Listhaugs Facebook-status var over grensen for hva som er akseptabelt og et for sterkt angrep på Arbeiderpartiet. Ingen får Solberg til å gå lenger i sin kritikk.

Listhaug kan ikke dy seg for å innta offerrollen samtidig som hun fyller angriperrollen

Listhaug kommer ikke til å slette det hun skrev på Facebook. I går kveld la hun ut en presisering for å rydde opp i misforståelser som er skapt. «Det var aldri, aldri i mine tanker at dette skulle kunne kobles til den grusomme massakren på Utøya som rammet så utrolig mange uskyldige mennesker og det norske demokratiet. Det var verken min mening eller hensikt å såre noen, og det håper jeg virkelig å bli trodd på. Jeg har stor medfølelse for de etterlatte som mistet sine kjære på Utøya og alle de som opplevde det grusomme som skjedde i 2011».

Det er da noe. Men det gjør neppe inntrykk i Ap-leiren, for Listhaug kan ikke dy seg for å innta offerrollen samtidig som hun fyller angriperrollen. «Jeg ble lei meg da Ap-lederen sa i sin landsstyretale at jeg bevisst nører opp under hatet som tok så mange liv den 22.juli. Det er å tillegge med holdninger jeg ikke har», skriver hun. Nå blir hennes mange støttespillere provosert over Støres beskyldninger rettet mot henne personlig.

Det er lettere å gi Listhaug kritikk når hun kan legge til at Støre ikke er det spor bedre.

Støre gikk for langt med sin påstand om at Listhaug «bevisst kalkulert nører opp under det hatet som tok så mange liv 22. juli». Dette gir Erna Solberg igjen muligheten til å tre inn i landsmoderrollen. Hun kan i Stortinget kritisere begge sine «underordnede» i å ha gått over grensen. Det er lettere å gi Listhaug kritikk når hun kan legge til at Støre ikke er det spor bedre.

Sylvi Listhaug forstår nok at hun bør unngå å sette i gang provokasjoner som skaper så store problemer for statsministeren. Hun så ikke for seg at det hun skrev kunne knyttes til 22.juli. Isolert sett handler ikke det hun skrev om 22.juli i det hele tatt. Men det skal ytterst lite til før følelser knyttet til 22. juli aktiveres. Da har vi det gående. Den som opplever seg krenket, får mye plass i mediene for tiden.

Denne saken får ingen etterspill. Men i KrF er det stadig flere som er lut lei Sylvi Listhaug. Knut Arild Hareide velger å utfordre Solberg. I forrige uke droppet de sin støtte til Olemic Thommessen. Begge disse sakene har front mot Erna Solberg. Hun holder sin vernende hånd over Sylvi Listhaug – og holdt sin vernende hånd over Olemic Thommessen inntil KrF feide den vekk.

Disse markeringene sammen med Listhaugs opptreden da politiet hentet ut flyktninger fra et kirkerom, gjør avstanden mellom KrF og regjeringen større. Å hevde at Knut Arild Hareide er i ferd med å vende seg mot Solberg og til Støre, er å ta for sterkt i.