I 2014 varslet tre direktøren i Utdanningsetaten om at direktøren for etaten, Astrid Søgnen, bedrev  trakassering og brøt bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven om et godt psykososialt arbeidsmiljø, skriver Dagsavisen. De mente arbeidsmiljøet var preget av frykt og Søgnens lederstil ble betegnet som «autoritær, uforutsigbar, detaljstyrende og belærende og med et stort behov for å kontrollere». Varslingsrådet i Oslo kommune undersøkte saken. De konkluderte med at det ikke var hold i påstandene og saken ble avsluttet som varslingssak.

I 2014 besto dette rådet av daværende kommunaldirektør ved byrådsleder Stian Berger Røslands (H) kontor, Nils Holm (pensjonert), sittende kommunaldirektør for finans, Arild Sundberg, samt sittende kommunaldirektør i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap; Bente T. Fagerli.

Ifølge kommunaldirektør Bente Fagerli, som Søgnen rapporterer til, ble saken avsluttet etter grundige vurderinger:

– Varselet ble grundig undersøkt gjennom intervjuer og gjennomgang av skriftlig dokumentasjon. Astrid Søgnen har svært gode tilbakemeldinger på medarbeiderundersøkelser, sier Fagerli til Dagsavisen.

Det er 17 direktører i Søgnens ledergruppe. Varslingsrådet snakket med fem av dem.

Dagsavisen har på lederplass skrevet at Søgne bør trekke seg. Nå henter de fram varslingssaken fra 2014. Den fungerer som begrunnelse for det standpunktet Dagsavisen har inntatt. De siterer fra varslingen og en av dem som varslet, får uttale seg anonymt. Søgnen vil forståelig nok ikke kommentere et varsel mot henne som kommunen for fem år siden mente det ikke var hold i.

En som mener det er massevis av hold i varselet fortsatt, er professor på BI og ekspert på varsling, Stig Berge Matthiesen. Han mener varslingssaken i Oslo ble feil håndtert og at saken bør tas opp igjen. Han vil at et eksternt firma med høy kredibilitet uten bindinger til kommunen, skal granske Astrid Søgnens lederstil.

Man kan ikke fem år etter ta opp samme sak med krav om at saken skal granskes av uavhengige

Det vil i tilfelle være en håpløs form for saksbehandling. Oslo kommune behandlet varslet i tråd med egne regler i 2014. Man kan ikke fem år etter ta opp samme sak med krav om at saken skal granskes av uavhengige. Millionene vil rulle i strie strømmer i kommuner og organisasjoner dersom man skal taue inn advokater for å undersøke påstander om trakasserende lederstil.

Det står selvsagt Berge Matthisen fritt til mene at kommunen burde undersøkt saken grundigere den gang. Selv ser han ikke ut til å trenge undersøkelser for å trekke konklusjoner. Han har lest varslene og betegner det som «knusende».

– Hvis det er det minste hold i disse påstandene, jeg vil egentlig si at hvis det er holdt i bare halvparten av dem, så er dette alvorlig for Oslo kommune og Utdanningsetaten, sier han til Dagsavisen og minner om at udugelige ledere koster mye penger

– I siste instans er det barna våre som rammes. Det er en dominoeffekt. Hvis toppledelsen sender signaler som i sin konsekvens skaper frykt, vil det til syvende og sist gå ut over utdanningskvaliteten, mener professoren.

Det var da voldsomt. Det er mulig Astrid Søgnen leverer ledelse under pari, men at de skulle merke ringvirkninger av hennes fryktbaserte lederstil rundt om i klasserommene, vil vi tro professoren ikke mener når han får tenkt seg om.

Stig Berge Matthiesen reaksjon illustrerer det som er problemet med varsling om lederstil. Folk mener det de mener, selv etter at en sak er undersøkt. Varslinger lever videre som om ingen ting har skjedd.

Inga Marte Torkildsen må finne ut av om Astrid Søgnen lever opp til de kravene en kan stille til en toppsjef

Om Søgnen har brutt Arbeidsmiljøloven, er et feilspor, i alle fall nå. Hun er ingen lovbryter. I alle fall er det ikke enkelt å komme opp med eksempler på at noen er dømt for det Søgnen anklages for. Om Søgnen holder mål som leder, er noe annet. Det er det det bør handle om.

Arbeidsgiver kan kreve at ledere skal fungere tilfredsstillende. I Oslo kommune betyr det at byråd Inga Marte Thorkildsen må kunne stille seg bak den måten Astrid Søgnen leder Oslo-skolen på. Er hun i tvil, trenger hun ikke spørre jurister. Hun skal heller rådføre deg med de som har erfaring fra å lede store, krevende etater. Der er det tøffe tak, og konflikter er en del av hverdagen. Toppsjefen kommer til tider i motvind. Det blir fattet beslutninger som andre reagerer på. I omstillinger er det noen som frykter for å miste jobben sin. Andre irriterer seg over å ikke få gjennomslag. En toppsjef skal fungere rimelig godt midt oppi alt «styret» en må forholde seg til.

Inga Marte Torkildsen må finne ut av om Astrid Søgnen lever opp til de kravene en kan stille til en toppsjef. Hva som skjedde for fem år siden, trenger hun ikke bruke mye tid på. Det er hvordan Søgnen fungerer i dag som er avgjørende. Torkildsen har bedt om omfattende endringer i måten etaten styres på. Tidlig på høsten må Søgnen levere eller konkludere med at andre får overta stafettpinnen. Hun er tross alt snart 67 år.